BER REGJERINGEN UTREDE: En enstemmig næringskomité vil at regjeringen skal utrede en matkastelov. Samtidig er det forbrukeren som må legge ned den største innsatsen for å redusere matsvinn. Foto: NTB Scanpix
BER REGJERINGEN UTREDE: En enstemmig næringskomité vil at regjeringen skal utrede en matkastelov. Samtidig er det forbrukeren som må legge ned den største innsatsen for å redusere matsvinn. Foto: NTB ScanpixVis mer

Matsvinn

Vil forby kasting av mat i Norge: 
- Folket er med oss

Skal behandles i Stortinget i dag. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet) I 2015 kastet vi 355 000 tonn mat som kunne vært spist. 21 prosent ble kastet av næringsmiddelindustrien, 17 prosent av dagligvarehandelen og 61 prosent av norske forbrukere, ifølge Matvett.

I starten av desember la en enstemmig næringskomité fram en innstilling, som i dag skal behandles i Stortinget.

Det er Line Henriette Hjemdal (KrF), Rigmor Andersen Eide (KrF) og Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) som står bak innstillingen, som på lang sikt kan medføre en reduksjon av matsvinn i Norge.

Ber regjeringen utrede

Resten av næringskomitéen stilte seg bak KrFs forslag, og har blant annet bedt regjeringen «utrede og eventuelt foreslå en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen».

Samtidig fremmer de forslag om at regjeringen skal legge til rette for ny teknologi og emballasje som kan bidra til å redusere matsvinn.

Utgangspunktet for innstillingen er holdbarhetsindikatoren Keep-it, utviklet av et teknologiselskap som opprinnelig ble startet av to professorer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Vektøyet ble lansert for første gang i 2012, og brukes nå til å fastsette riktig holbarhetsdato på 30 av Rema 1000s kjøtt- fjærfe- og fiskeprodukter.

- Indikatoren måler temperatur på ferskvaren over tid. Datostempling er et estimat som baserer ofte seg på en snittemperatur på fire grader, men vi vet at temperaturene varierer. Dersom man klarer å holde ferskvaren på under fire grader i snitt, vil man oppnå lenger holdbarhet. Har produktet vært utsatt for høye temperaturer, vil indikatoren merke det, forteller daglig leder Kristen A. Hovland til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2,7 dager lenger holdbarhet

Den største gevinsten de foreløpig har funnet, er på kjøttdeig.

- Holdbarheten var 2,7 dager lenger enn datostemplingen tilsa. Det viser noe av den sikkerhetsmarginen som mange produsenter opererer med når de skal estimere datostemplingsdato og det er her den store gevinsten ligger. I dag åpner loven for at butikker kan selge varer merket «best før» etter passert stemplingsdato dersom de er sikre på lenger holdbarhet. Butikkene kan utnytte den sikkerhetsmarginen ved å benytte seg av holdbarhetsindikatorer. Samme mulighet har de ikke på varer som er merket med «siste forbruksdag», fordi loven forbyr det.

- Hvor mye koster det en matbutikk å bruke en holdbarhetsindikator på 30 ulike produkter?

- Jeg kan ikke si noe om pris, men vi har gjort undersøkelser blant forbrukere i Norge, der 25 prosent sier seg villige til å bytte til en butikk som benytter seg av holdbarhetsindikator, sier Hovland.

Keep-it håper at dagens debatt i Stortinget kan føre til en forbedring av datostempling.

- Vi vet at omlag 70 prosent av maten som blir kastet av norske forbrukere i dag, enten blir kastet fordi den har gått ut på dato, eller fordi produktet er dårlig. Da trenger man insentivordninger for å ta i bruk smarte, intelligente holdbarhetsløsninger.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av TNS Gallip på vegne av Keep-it i mars i fjor, svarte 12 prosent at de kaster mat når «best før»-datoen på produktet er overskredet. 9 av 10 oppgir at de mener datostemplingen er veiledende og 43 prosent sier at de er villige til å betale 50 øre eller mer for et ferskvareprodukt med holdbarhetsindikator.

1300 ble spurt i undersøkelsen.

- Ikke heldig

- Vi trenger innovative løsninger som holdbarhetsindikatorer fordi vi vet at forbruksdato er viktig for mange forbrukere. Det gjør at jeg som forbruker kan kjøpe laks fra en leverandør, og få indikatoren med meg inn i kjøleskapet og til kjøkkenbenken. Datostemplingen fører til at man i dag kaster mat som fortsatt er holdbar, noe som ikke er heldig, sier medlem i næringskomitéen, Line Henriette Hjemdal (KrF).

Hun forventer at vi kommer til å se mer av slike løsninger framover.

- Vi har en stor jobb å gjøre med å forebygge matsvinn i alle ledd, om det er hos produsent eller hos forbruker. For å klare det trenger vi mer kunnskap og en holdningsendring, og da er datostempling viktig. Vi vet at den yngste generasjonen er nødt til å bruke ganen i større grad, ikke bare øynene. Det handler også om at det er generasjonen som skal trekke oss videre inn i klimakampen.

Hva gjelder en matkastelov, refererer Hjemdal til Frankrike, som i mai 2016 forbød de store matvarekjedene å destruere matvarer som ikke er solgt. Loven innebærer at usolgt, men spiselig mat, skal gis til veldedighet eller brukes som dyrefôr.

- Det viktige her er matstentraler. Det er sentraler som skal ta imot spiselig mat og gi det videre til folk som trenger det. Vi har allerede sentraler som dette i Norge i dag, som gir varmmat til dem som av ulike årsaker ikke har tilgang til det. Innføres en slik lov i Norge vil ikke næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen ha mulighet til å kaste mat.

Skal halveres innen 2030

Uavhengig av om en lov på langsikt kommer til å innføres i Norge, er det hos forbrukeren det største arbeidet ligger.

- Forbrukerne kaster den største mengden mat. Vi er nødt til å tenke over hvor mye vi handler, bli flinkere til å bruke mat som er til overs, men også hvilken holdbarhetsdato som settes.

- Kan det på lang sikt hende at man vil gi støtte til matvarebutikker som ønsker å ta i bruk holdbarhetsindikatorer?

- Der er vi ikke nå, men når statsministeren har skrevet under på bærekraftmålene til FN, har regjeringen et stort ansvar. Stortinget kommer nå med noen konkrete forslag til hvordan vi kan redusere matsvinn. Så forventer jeg at statsministeren og regjeringen følger opp andre ting som kan bidra til det. Noe kommer til å ta tid, andre ting bør gå kjapt. Folket er med oss, de vil ikke kaste mat. De vil bruke restemat og at teknologien skal hjelpe oss. Regjeringen må bruke den folkeviljen.

FNs bærekraftmål sier at andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis skal halveres innen 2030.