Vil forby offentliggjøring av navn i straffesaker

Stortingsflertallet vil forby pressen å offentliggjøre navn på mistenkte, siktede og tiltalte i straffesaker. Justisminister Aud-Inger Aure sier hun vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette. Forslaget møter sterk kritikk fra pressen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet danner flertallet i denne saken, og ber regjeringen fremme forslag om lovendringer for å sikre at navn og bilde ikke blir offentliggjort.

De to partiene mener at navn bare bør kunne oppgis hvis den tiltalte blir funnet skyldig, dersom han eller hun samtykker eller hvis det er nødvendig for politiet å bruke navn og bilde for å ettersøke en siktet eller tiltalt.

Landås-saken

Det var stortingsrepresentant Olav Akselsen (Ap) som i sin tid la fram et privat lovforslag om å forby bruk av navn og bilde på mistenkte og siktede personer.

Den såkalte Landås-saken var den konkrete bakgrunnen, der enkelte medier brukte navnet på hjelpepleieren som var siktet for drap på pasienter på Landås menighets eldresenter. Hjelpepleieren ble senere frikjent.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det ikke er nødvendig å innføre et absolutt forbud mot å bruke navn. Disse partiene peker på at medienes egen praksis i hovedsak er restriktiv.

Forslaget til innstramninger i bruk av navn og bilde kommer i forbindelse med et forslag til endringer i rettergangslovene, som ble behandlet i Odelstinget i dag.

Bryter prinsipper

Organisasjonssekretær i Norsk Presseforbund, Arne Jensen, mener forslaget bryter med helt grunnleggende prinsipper og århundre lange tradisjoner i norske rettspleie, nemlig at vi skal ha en åpen rettspleie.

Han hevdet at i det øyeblikket vi begynner å lukke prosesser hvor myndighetene går til rettslige skritt og innleder rettslige prosesser mot enkeltmennesker, så skades grunnlaget for rettssikkerhet og legitimitet.

Også leder av Norsk Journalistlag, Diis Bøhn, mener det i en rekke saker er viktig for publikum å få vite om en person er tiltalt.

- Jeg tror ikke politikerne vet hva de gjør ved å lage et lovforbud. Det er en rettssikkerhet i det å få vite hvem som er tiltalt slik at publikum faktisk kan vite hva politiet gjør. Ellers er det jo helt umulig å kontrollere myndighetene, sier Bøhn.

Hun tror stortingsflertallet her har latt seg blinde av pressens overtramp og ikke sett rekkevidden av hva et slikt forslag vil medføre.

Reagerer sterktReagerer sterkt

Norske redaktører reagerer også sterkt på det politiske utspillet.

Sjefredaktør Harald Stanghelle i Dagbladet kaller forslaget «forførerisk, farlig og lite gjennomtenkt». Han mener forslaget gir seg ut for å skulle beskytte den såkalte lille mann, mens det i praksis føre til at mektige interesser blir beskyttet, for eksempel innen økonomisk kriminalitet.

Sjefredaktør Bernt Olufsen i VG sier at et slikt lovforbud ville være et helt uakseptabelt inngrep i ytringsfriheten i en rettsstat og det bør bli vurdert om det er i overensstemmelse med internasjonale regler for ytringsfrihet.

Også sjefredaktør Einar Hanseid i Aftenposten sier at han ser det som prinsipielt meget betenkelig at et flertall på Stortinget vil lukke pressen og samfunnets innsyn i rettspleien.

Nyhetsredaktør Bjarne Berg i TV 2 sier at det med et slikt lovforbud vil dukke opp problemstillinger som blir bortimot absurde, som hvis en statsråd bli siktet for et eller annet og pressen er nektet å bruke navn.

Redaktørene opplyser imidlertid at deres medier vil etterleve et slikt lovforbud hvis det kommer.

- Noe annet ville være å innby til anarki, sier TV 2-sjefen.

(NTB)