Vil forby utilbørlige jobbtester

Snart blir det trolig slutt på at arbeidsgivere utsetter ansatte for kjønnsykdomstester og andre hårreisende helsetester. I hvert fall hvis Breistein-utvalget får viljen sin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Har du opplevd å bli spurt om din psykiske helse på jobb-intervjuet? Eller at arbeidsgiver har bedt deg gå til bedriftslegen for ekstra undersøkelse før du får kontrakten på bordet? Hva med et brev i posthylla om at du må godta urintest hvis arbeidsgiver mistenker deg for å røyke hasj?

Dette er eksempler på ting du ikke trenger å finne deg i framover dersom Breistein-utvalget får viljen sin. Utvalget, som la fram forslaget sitt for helseminister Tore Tønne i dag, har vurdert nye regler for helseopplysninger i arbeidslivet. Medlemmene har kommet frem til at en ny lov er nødvendig for å verne om arbeidstakernes interesser. Per i dag finnes det ingen lov som tydelig regulerer hvilke helseopplysninger du kan bli bedt om å oppgi på jobben.

Presses av sjefen

- Blant annet ser vi at arbeidsgivere ber om helseopplysninger og helseundersøkelser av medarbeiderne sine. Mange ønsker en samtykke-erklæring fra arbeidstakeren for å innhente opplysninger. Man kan stille spørsmål ved hvor frivillig et slikt samtykke er, sier utvalgsleder Asbjørn Breistein.

Det skal heller ikke være lovlig å teste arbeidstakere for narko- eller alkoholbruk på jobben, med mindre misbruk medfører fare for liv og helse.

- Det finnes liten rettsprakis på området, og vi mener at det trengs et nytt kapittel i Arbeidsmiljøloven, sier Breistein.

Han mener at det ikke bør være lov for arbeidsgiver å spørre en jobbsøker om andre helseopplysninger enn det som er strengt nødvendig for å utføre jobben. Det betyr at du ikke skal måtte svare på generelle spørsmål om hvordan helsa di er. Heller ikke skal du måtte fortelle om kreft i slekten eller at du har en kronisk sykdom som ikke er relevant for stillingen.

- Det skal heller ikke være adgang til å be jobbsøker om samtykke for å hente inn opplysninger, sier Breistein.

Tester for kjønnssykdommer

Utvalget har undersøkt praksisen i forskjellige norske bedrifter. De fant tildels grove overtramp:

  • Et utested i Telemark ba arbeidstakerne om å undertegne en erklæring om at narkotesting er greit. Innehaveren mente at de som nekter å underskrive, har noe å skjule.
  • Et kjent transportselskap tester sine ansatte for kjønnssykdommer.
  • Et vestlandsselskap krever at ansatte gir «sitt ugjenkallelige samtykke til 1) Prøvetaking av blod, urin og åndedrett. 2) Ransaking av private eiendeler». Dette er en betingelse for å få jobb.
  • En restaurant krevde at de ansatte erklærer at de er friske og at barn/ektefelle «ikke er alvorlig syk. Hvis jeg i ettertid av denne erklæring blir smittebærer av alvorlig sykdom, må jeg selv si opp».

Bjørn Erikson i LO tror mange lar seg presse til helseundersøkelser de egentlig har lyst til å si nei til.

- Det hefter ved den som ikke vil stille til slike undersøkelser, sier han.

Han mener at arbeidgsgivere må bli flinkere til å forebygge og fange opp de ansatte hvis de har problemer, fremfor å bruke tid på å teste om de er rusmisbrukere eller kan få alvorlige sykdommer i fremtiden. Dagens Næringsliv har tidligere skrevet om at bedriftshelsetjenester brukes for å sile ut arbeidstakere med god helse.

Breistein-utvalgets lovforslag skal nå ut på høring.