F 

 
OMFATTENDE STUDIE: Forsker i Statistisk sentralbyrå, Helge Brunborg, under et seminar hvor det ble presentert forskningsresultater fra studien av livsløp, generasjon og kjønn. Dette er en av de største studiene av demografi og levekår som er blitt gjort i Norge. Foto: SCANPIX
F OMFATTENDE STUDIE: Forsker i Statistisk sentralbyrå, Helge Brunborg, under et seminar hvor det ble presentert forskningsresultater fra studien av livsløp, generasjon og kjønn. Dette er en av de største studiene av demografi og levekår som er blitt gjort i Norge. Foto: SCANPIXVis mer

Vil gå av med pensjon når de er 63 år

Menn og kvinner i aldersgruppe 50-61 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Menn og kvinner i aldersgruppe 50-61 år ønsker å pensjonere seg ved en gjennomsnittsalder på 63 år, viser en ny undersøkelse.

Undersøkelsen er en del av den store studien om livsløp, generasjon og kjønn fra Statistisk sentralbyrå og forskningsinstituttet NOVA.

Undersøkelsen er bygget på et utvalg av befolkningen i aldersgruppen 50-61, som har svart på i hvilken alder de kan tenke å pensjonere seg dersom de fikk velge helt fritt.

Undersøkelsen viser at det ikke er noen forskjell på kjønnenes svar når det gjelder ønsket pensjonsalder. Men det er en stor andel, 41 prosent, som ønsker å gå av når de er 62 år, som er den nedre grense for når man kan gå av med avtalefestet pensjon (AFP).

Ønsket pensjonsalder er gått opp siden 2002/2003, da en tilsvarende undersøkelse viste at menn i gjennomsnitt ønsket å gå av når de er 61,7 år og kvinner når de er 61,9 år, opplyser forsker Per Erik Solem ved NOVA.

Utdanning

Solem og hans forskerkolleger Magnhild Nicolaisen og Henning Finseraas har også sett på hvordan utdanning, helse, bosted og ønsker fra ektefeller og andre påvirker folks pensjoneringsønsker.

Menn med høyere utdanning, høyskole eller universitet, ønsker i gjennomsnitt høyere pensjoneringsalder, 64 år, enn menn med grunnskole eller videregående skole, der snittet ligger på 62,6 år.

På kvinner virker ikke utdanning like sterkt inn på ønsket pensjonsalder. Kvinner med høyere utdanning ønsker i gjennomsnitt 0,7 år senere pensjonering enn kvinner med grunnskole eller videregående skole. Ønsket pensjonsalder hos kvinnene er henholdsvis 63,4 og 62,7 år, viser undersøkelsen.

Helse og bosted

Forskerne ventet å finne at folk med dårlig helse ønsker å slutte i arbeid tidligere enn dem som har god helse, og det undersøkte materialet gir støtte til forskernes antakelser.

Mennene i den vesle gruppa med dårlig helse, 2,4 prosent av det undersøkte utvalget, vil i gjennomsnitt slutte når de er 60,5 år. De med god helse derimot, vil slutte når de er 63,7 år.

Blant kvinnene er det ikke like stor forskjell som hos mennene, hos dem er den gjennomsnittlige alderen for å slutte på henholdsvis 62,4 og 63,3 år.

Bosted ser også ut til å ha betydning for når folk ønsker å pensjonere seg. Høyeste ønsket pensjoneringsalder finner forskerne i Oslo og Akershus der snittet er 63,3 år, og lavest i Nord-Norge der folk vil slutte i arbeidslivet når de er 62,4 år.

Press fra partner

Også ønsker fra ektefeller, slekt, barn, kolleger, venner og arbeidsgivere påvirker når folk ønsker å pensjonere seg. Det er forskjeller mellom menn og kvinner for hvordan slikt press påvirker når de vil gå av.

Forskjellen mellom menn og kvinner er størst når partneren har lite ønske om at den andre skal pensjonere seg.

Når presset om må pensjonere seg er lite, ønsker menn seg senere pensjonsalder enn kvinnene. De mennene som opplever lite press fra partneren, ønsker å gå av 3,4 år senere enn menn som er utsatt for sterkt press for å gå av med pensjon.

Vil jobbe videre

Det er et flertall av de spurte som ønsker å jobbe etter at de har fått rett og mulighet til å ga av med pensjon.

I den undersøkte aldersgruppen 50-61 år er det 67 prosent av mennene og 56 prosent av kvinnene som ønsker å arbeide etter at de har fått rett til å gå av.

Og det er de med høyeste utdanning som ønsker å stå lengst i jobb.

Av dem er det 68 prosent som ønsker fortsatt arbeid, mens det for folk med ungdomsskole og videregående skole er henholdsvis 59 og 58 prosent, viser undersøkelsen.

(NTB)