Vil gi 48 statlige PR-folk fyken

Helsekroner bør gå til bedre helse, mener Åshild Bruun-Gundersen (Frp). Fremskrittspartiet foreslår kraftige kutt i statlige kommunikasjonsavdelinger.

VIL KUTTE: Åshild Bruun-Gundersen ønsker at Staten kvitter seg med 48 statlige kommunikasjonsrådgivere. Pengene bør gå til flere varme hender, mener Frp-representanten. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
VIL KUTTE: Åshild Bruun-Gundersen ønsker at Staten kvitter seg med 48 statlige kommunikasjonsrådgivere. Pengene bør gå til flere varme hender, mener Frp-representanten. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Folkehelseinstituttet (17), Helsedirektoratet (11), Direktorat for e-helse (10), Statens legemiddelverk (6), Direktorat for strålevern og atomsikkerhet (4). Dette er fem av de ni etatene som befinner seg under Helse- og omsorgsdepartementet.

Og du gjettet kanskje riktig, for tallet i parentes er antall årsverk som jobber med kommunikasjon i etatene.

Men det vil Åshild Bruun-Gundersen, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet, ha en slutt på.

I disse dager sitter politikere fra regjeringspartiene og saumfarer hvor de kan kutte i neste års statsbudsjett. Skal det være rom for nye satsinger, flere hender i omsorgen - og skattelettelser - må det kuttes et sted.

- Massive kutt

Totalt er det 58,5 årsverk innen kommunikasjon i etatene. Frp foreslår å barbere bort 47,5 av dem og sitte igjen med 11.

- Det offentlige helsevesenet skal sørge for at befolkningen skal få best mulig helsetjenester, ikke drive masseansettelse av spinndoktorer og kommunikasjonsfolk. Når disse direktoratene har tatt seg råd til å ansette nesten 60 kommunikasjonsfolk (se faktaboks), så er det et tydelig tegn på at de enten har altfor mye penger eller er helt ute av stand til å prioritere. Da får vi ta politiske grep og sørge for at etater og direktorater i helsesektoren forstår sin egen rolle, sier Bruun-Gundersen til Dagbladet.

- Jeg vil derfor foreslå massive kutt for kommunikasjonsbransjen i Helse-Norge for neste års statsbudsjett. Ved å sette et tak på maksimalt to kommunikasjonsrådgivere per direktorat kan vi spare 40 millioner kroner bare innenfor helsesektoren. Det blir mange sykepleiere av disse pengene, fortsetter en kuttglad Frp-politiker.

- Helt unødvendig

I Folkehelseinstituttet jobber det nesten 1000 personer, 17 av dem i kommunikasjonsavdelingen. Får Frp gjennomslag vil instituttet, som jobber med store folkehelsespørsmål som smittevern, psykisk helse, rusmidler og tobakk og forebyggende tiltak i befolkningen, sitte igjen med to ansatte i kommunikasjonsavdelingen.

- Er det ikke behov for kommunikasjonsfolk for å jobbe utadrettet med disse oppgavene?

- Jo, men FHI har nesten 1000 fagpersoner ansatt. De klarer å gjøre det på en utmerket måte. Av og til vil de sikkert ha behov for kommunikasjonsrådgivere, men jeg har tiltro til at fagpersoner klarer å gjøre det selv. Jeg mener det er helt unødvendig at de skal ha nesten 20 personer som jobber med dette, svarer Bruun-Gundersen.

Pappvin-forbud

- Men er det ikke mye god forebygging i nettopp å informere om helseskadelige ting - som gjør presset på helsetjenestene mindre?

- De må gjerne jobbe med faglige utredninger og levere rapporter til departementet. Men de blir stadig oftere en politisk aktør. I januar foreslo Helsedirektoratet å forby pappvin og deltok i debatter om en sak som aldri var aktuelt å gjennomføre politisk. Det er et symptom på at de har for mye penger å bruke på oppgaver de ikke er satt til å gjøre.

- Det er også helt ulogisk. For noen år siden ville de forby 10-pakningen, fordi små pakker førte til at folk røyker mer. Nå er det store pakker som gjør at folk drikker mer.

- Men hvis forskningen sier at den farlige hverdagsdrikkingen øker på grunn av pappvinen, burde de ikke si fra?

- Frp har en helt annen tilnærming til slike spørsmål. Vi mener voksne folk er i stand til å ta disse valgene selv. Dersom du ønsker å kjøpe pappvin fordi du skal ha et stort selskap eller for å ha muligheten til å ta ett glass uten å åpne en flaske, er opp til hver enkelt. Direktorater må gjerne ha synspunkt på det, men den politiske debatten bør forbeholdes politiske partier, sier Bruun-Gundersen.

- God kommunikasjon sentralt

Divisjonsdirektør Marte Gerhardsen i Helsedirektoratet, som sto bak forslaget om pappvin-forbud, svarer ikke direkte på kritikken fra Bruun-Gundersen. Men understreker at direktoratet har behov for medarbeidere som kan kommunikasjon. I dag er det elleve årsverk i direktoratets kommunikasjonsavdeling.

«Helsedirektoratet har som samfunnsoppdrag å gi god folkeopplysning om helse. Direktoratet har veldig mange dyktige fagpersoner med ekspertise på de fleste helseområder, men vi trenger også noen som er eksperter på å formidle denne kunnskapen til folk flest, slik at alle kan gjøre de gode valgene for sin egen helse.

God kommunikasjon helt sentralt for å gi folk muligheten til å skape seg gode levevaner og ta gode valg f.eks. for kosthold eller fysisk aktivitet, men også for at helsepersonell skal kunne ha nytte av kunnskaper og faglige føringer som utvikles i Helsedirektoratet,» skriver Gerhardsen i en e-post til Dagbladet.

Frp oppretter nytt direktorat

- Vanligvis snakker politikere om hva de ønsker mer penger til. Bør flere gjøre som det du gjør nå og snakke om det de vil kutte?

- Ja. Frp er et parti som ønsker mindre byråkrati, og mer penger på tjenester til folk. Offentlige institusjoner har mange ansatte med diffuse oppgaver.Helsebyråkratiet må kuttes. Det er her jeg har minst tro på at de skal bruke penger, derfor må vi kutte mye. Bare i kommunikasjonsstabene kan vi frigjør mer enn 40 millioner, sier Bruun-Gundersen.

- Frp i regjering har vært med på å opprette en helt ny underliggende etat (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten). Er ikke det oppskriften på nettopp mer byråkrati?

- Det er for å sørge for at tjenestene blir bedre ved å undersøke alvorlige hendelser helse- og omsorgstjenesten. Vi ser at det er mange lovbrudd og at mange pasienter ikke får det de har krav på. Pasientsikkerhet er viktig, sier Bruun-Gundersen.

- Fremskrittspartiets stortingsgruppe har sju personer som jobber med kommunikasjon og 27 stortingsrepresentanter. Burde dere også se på mulige kutt i bevilgningene til partiene på Stortinget, når dere kan ha så mange kommunikasjonsfolk?

- Det er en vesentlig forskjell. Alle politiske partier har som formål å kommunisere politikk til velgere, mens helsebyråkrater skal jobbe med fag. Frp har for øvrig også foreslått kutt i tilskudd til stortingsgruppene, sier Bruun-Gundersen.

Advarer mot konsekvensene

Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI) svarer på kritikken ved å påpeke at kommunikasjon nettopp er det FHI bør - og skal - drive med.

- Kommunikasjon er en kjerneoppgave for Folkehelseinstituttet og nedfelt i instruksen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vi skal blant annet kommunisere kunnskap til bruk i helse- og omsorgstjenestene og i folkehelsearbeidet i kommunene, skriver Stoltenberg i en e-post.

Stoltenberg understreker at det ikke er spinndoktorer som besetter de 17 stillingene i FHI.

- Vi driver døgnkontinuerlig beredskap, gir støtte til kommunene ved utbrudd av smittsomme sykdommer, holder vaksinasjonsdekningen høy, sørger for at helseforetakene kan fatte beslutninger om finansiering av utstyr - og mye annet.

- Hvordan vil det å kutte kommunikasjonsavdelingen til to personer påvirke FHIs arbeid?

- Hvis instituttet skulle få et slikt kutt vil det ha konsekvenser for hele virksomheten, svarer Camilla Stoltenberg.