VOERLEVERT I DAG:  Oslo tingrett oppnevnte psykiater Are Holen og psykolog Dagfinn Winje som sakkyndige til rapporten om ofrene etter 22. juli. Det er ukjent når de to sakkyndige skal legge den fram for retten. Foto: Hans A Vedlog / Dagbladet
VOERLEVERT I DAG: Oslo tingrett oppnevnte psykiater Are Holen og psykolog Dagfinn Winje som sakkyndige til rapporten om ofrene etter 22. juli. Det er ukjent når de to sakkyndige skal legge den fram for retten. Foto: Hans A Vedlog / DagbladetVis mer

Vil gi erstatning til heltene fra terrorangrepet

Fersk sakkyndigrapport overlevert til Oslo tingrett i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter ønske fra bistandsadvokater har Oslo tingrett oppnevnt to sakkyndige, stressforsker Are Holen og spesialist i klinisk psykologi, Dagfinn Winje, til å redegjøre for mulige psykiske helseplager hos berørte etter terrorangrepene 22. juli.

Rapporten «Sakkyndigerklæring om psykiske helseplager» ble frigitt til Oslo tingrett, forsvarere og bistandsadvokater i dag. Det er forløpig ukjent når de to sakkyndige skal legge fram den 48 sider lange rapporten for retten.

Beskriver diagnoser - Dette er en grundig rapport som tar for seg psykiske skadevirkninger generelt. Den tar for seg hvilke grupper som antas å få psykiske plager samt diagnoser og varihet, sier bistandsadvokat Marte Randen til Dagbladet.

Hun og kollega Øyvind Vidhammer i Vogt & Wiig var blant de bistandsadvokatene som anmodet rapporten. Tilsammen bistår de to mellom overkant av 100 fornærmede etter terrorangrepet 22. juli-klienter.

Sakskyndig, spesialist i klinisk psykologi og førsteamanuensis ved Universitet i Bergen, Dagfinn Winje, underviser til vanlig i traumepsykologi.

Han sier til Dagbladet at han ikke vil kommentere rapporten eller gi noen generell kommentar før den er lagt fram for retten.

Burde få erstatning I rapporten mener ekspertene at følgende grupper innfrir stressorkravet, som må være oppfylt for at personene skal være berettiget til voldsoffererstatning:

• Personer i eller i umiddelbar nærhet av Regjeringskvartalet.
• Personer som var på Utøya.
• Frivillige innsatspersoner som ble beskutt eller var utsatt for fare.
• Personer med familielignende relasjoner som mistet en eller flere av sine.
• Personer med familielignende relasjoner til dem som ble alvorlig psykisk og/eller varig fysisk skadet.

I tillegg mener de sakkyndiges at følgende grupper vil kunne oppfylle stressorkravet etter nærmere vurdering:

• Pårørende til dem som ikke ble alvorlig skadet.
• Profesjonelle innsatspersoner.
• Personer som var til stede på Utøya, men som i det kritiske tidsrom var borte på grunn av tilfeldigheter.

Alvorlig funksjonsnedsettelse De sakkyndige viser i rapporten til en verdensomspennende database, hvor informasjon om personer utsatt for ulike typer traumatisk stress er samlet. 170 utvalg og 60 000 ofre fra 1981 til 2001 befinner seg i basen, og 51 prosent av disse har hatt en moderat effekt etter episodene, det vil si at symptomskårene er høyere enn hos folk flest.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ble funnet i 68 prosent av utvalgene, depressive tilstander i 36 prosent, og angsttilstander, som angstlidelese, panikklidelse og spesifikke fobier i 20 prosent av utvalgene.

«De psykiske konsekvenser av å være direkte eksponert for eller vitne til masseskyting er ofte svært alvorlige. Her har vi ikke norske undersøkelser, men flere særlig amerikanske. I et utvalg med barn og unge hadde 67 prosent alvorlig eller svært alvorlig funksjonsnedsettelse», heter det i rapporten.

Den trekker blant annet fram et angrep av en snikskytter i en skolegård i USA i 1984, hvor 77 prosent av barna hadde enten moderat eller alvorlig grad av posttraumatisk stresslidelse en måned etter hendelsen.

14 måneder etter var andelen redusert til 38 prosent.
 
God pekepinn Bistandsadvokat Christian Lundin representerer rundt 70 fornærmede fra Utøya, regjeringskvartalet samt etterlatte. Han mener rapporten «setter fingeren på de psykiske skadefølgene» som hans klienter opplever.

- Jeg synes det er en grundig og god rapport, og den treffer veldig bra i forhold til det som blir skrevet til meg, nå etter ni måneder.

Lundin mener rapporten vil ha betydning for straffen, dersom tiltalte skal dømmes, og for erstatningskravet til de som er rammet. Det vil bli et plaster på såret, mener han.

- De har mareritt, sliter med søvnløshet, de er redde og har angst.

- ILLUSTRERENDE:  Bistandsadvokat Christian Lundin mener rapporten både er viktig for straffeutmålingen av siktede og for erstatningskravet til de berørte. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
- ILLUSTRERENDE: Bistandsadvokat Christian Lundin mener rapporten både er viktig for straffeutmålingen av siktede og for erstatningskravet til de berørte. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Han tror mange vil kjenne seg igjen i symtomene og diagnosene som er beskrevet i rapporten, og at den ikke vil bli overrasket.

Voldsskadeerstatning til høsten Bistandsadvokat Marte Randen mener uavhengig avfunnene i rapporten at flere av hennes fornærmede sliter.

- Gjenomgående har flere av mine klienter psykiske plager av varierende grad. Dette dreier seg blant annet om nedstemthet, konsentrasjonsproblemer, lettskremhet, og varhet for lyder. Noen har mareritt og andre har angst, sier hun.

Først til høsten vil det bli kjent hva de berørte vil få i voldsskadeerstatning.

- Det er for tidlig å gi noe eksakt tall på hvor mange av våre klienter som har varige psykiske plager. Rapporten kommer med genrelle uttalelser, og det gjenstår å vurdere den enkelte sak nærmere med tanke på erstaningskrav.

Spesielt med mobilkontakten «Man regner at det for et barn å miste begge eller en av sine foreldre utgjør den sterkeste grad av tap, mens i vår kultur er det å miste et barn for foreldre ikke langt unna», står det i rapporten.

De sakkyndige peker også på at mange av de fornærmede på Utøya var i kontakt med foreldre, søsken og venner under masseskytinga. I tillegg hadde flere kontakt med media.

«For de fleste pårørende må denne kontakten ha vært en ytterst traumatiserende opplevelse om terroren resulterte i voldsom død eller alvorlig skade», konkluderer ekspertene.

Mange berørte Videre skriver de at det er vanskelig konkludere hvor mye alder betyr for traumereaksjonene blant barna i terrorangrepet.

«Problemer spesifikke for barn kan være klenging, avhengighet, de nekter sove alene, raserianfall, aggressiv atferd, inkontinensproblemer, hyperaktivitet og separasjonsangst. Problemer som er spesifikke for unge, vil i stor grad være knyttet til en langvarig økt spenningstilstand; den kan komme til syne som økt irritabilitet, rastløshet, søvnvansker og periodevis behov for å være alene. Konsentrasjons- og hukommelsesvansker vil få store utslag i skole- og studiesituasjon.»

FORNØYD: Bistandsadvokat Marte Randen er fornøyd med oppnevnelsen av de to sakkyndige.
FORNØYD: Bistandsadvokat Marte Randen er fornøyd med oppnevnelsen av de to sakkyndige. Vis mer