Vil gi Lofoten verdensarvstatus

Venstre-leder Trine Skei Grande vil lokke Høyre til olje-nei i Lofoten med argumenter om næringsutvikling.

BJØRNEKLEM: Sist uke arrangerte Natur og Ungdom internasjonal sommerleir mot oljeboring i Lofoten, og i helga var partilederne fra alle partier med unntak av Ap, Høyre og Frp tilstede. Venstre-leder Trine Skei Grande gjentok der partiets ambisjon om å verne Lofoten. Foto: Venstre
BJØRNEKLEM: Sist uke arrangerte Natur og Ungdom internasjonal sommerleir mot oljeboring i Lofoten, og i helga var partilederne fra alle partier med unntak av Ap, Høyre og Frp tilstede. Venstre-leder Trine Skei Grande gjentok der partiets ambisjon om å verne Lofoten. Foto: VenstreVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Venstre-leder Trine Skei Grande vil gi Lofoten varig vern ved å plassere området på UNESCOs verdensarvliste, som er et FN-program for bevaring av utvalgte natur- og kultursteder.

Hun er oppgitt over omkampen om oljeboring som finner sted hvert fjerde år, og er klar på at det må på plass en mer langsiktig strategi for utvikling av regionen.

- Nå har Venstre og KrF hindret oljevirksomhet én gang, og SV og Sp to ganger. Vi kan ikke holde på med dette hvert fjerde år. Nå må vi ha en framtid for Lofoten som ikke handler om å vente i fire år på neste omkamp, sier Grande til Dagbladet.

Lofoten er foreslått Regjeringen opererer imidlertid med ei liste bestående av sju steder - deriblant Lofoten - som kvalifiserer til å havne på UNESCOs verdensarvliste. Lofoten ble oppført på lista tilbake i 2002. På tross av at tidligere miljøvernminister Erik Solheim (SV) satte i gang en utredning i 2009, ble ingen søknad sendt inn av den rødgrønne regjeringen.

Da Stortingsmelding 35 ble behandlet i juni i år, ble stillstanden opprettholdt.

- Vi har en del områder på verdensarvlista, eksempelvis Røros. Og alle disse områdene har opplevd styrket næringsutvikling på grunn av verdensarvstatusen, sier Grande, som viser til undersøkelser gjornnomført ved Universitetet i Nordland av professor Allan Sande. 

- Han har gjennomført mange vurderinger om hvorvidt man tjener på å ha en verdensarvstatus, og han konkluderer med at det er avgjørende for næringsutvikling, spesielt turisme.

Et kvalitetsstempel Sande, som i vår ga ut boka «Slaget om Lofoten», bekrefter funnene overfor Dagbladet.

- Statusen som plassering på verdensarvlista gir, fungerer som et kvalitetsstempel. 600 000 turister besøker Lofoten i året. Vi kan regne med at dette stiger til over én million, sier Sande, som mener Lofoten har potensial som tåler sammenligning med «Great barrier reef», verdens største korallrev.

Australske myndigheter regner med at de direkte inntektene fra turismen, sammen med de økonomiske ringvirkningene, kommer opp i 30 milliarder norske kroner årlig, ifølge Sande.

Han trekker fra vestlandsfjordene som eksempel på norske turistmål som har opplevd vekst etter UNESCO-vern.

- Da Nærøyfjorden og Geirangerfjorden havnet på verdensarvlista, steg turismen med 45 prosent.

Næringsstrategi - Vi sier: Dette er vårt «Great barrier reef». Det kan gi enorme muligheter, sier Venstre-lederen, som ikke lar seg skremme av at SV har jobbet med samme sak i den rødgrønne regjeringen. Hun vil lokke Erna Solberg og en blågrønn regjering med på et nei til oljevirksomhet i Lofoten med argumenter om næringsutvikling.

- Nettopp på grunn av det enorme næringspotensialet som ligger i verdensarvstatusen, tror jeg at vi kan få Høyre med oss. Jeg tror Høyre er opptatt av å få til den næringsutviklingen som kommer i kjølvannet av en slik verdensarvstatus.

- Jeg tror dette er en veldig god alternativ strategi for å få til vekst, arbeidsplasser og næringsutvikling i området. Og det vil ikke komme i konflikt med fiskeri eller bruk av naturen, sier Grande.

Utsteder ingen garanti, men.. På tampen av fjoråret fikk nyheten om at Venstre ikke lenger ville være en garantist mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen mye oppmerksomhet. Upresist, mener Grande, som sier utspillet var et oppgjør med partiets erfaringer med å stille absolutte krav i valgkampsammenheng.

- Jeg har uansett aldri brukt ordet garantist. Jeg har sagt at denne saken står øverst på blokka for Venstre. La meg si det slik: Jeg vil heller sitte i en regjering som ikke bygger ut Lofoten og Vesterålen, enn å stå utenfor en regjering som gjør det. Det å komme med garantier er av og til det som dytter deg ut av forhandlingsrommet.

Hun har merket seg Høyre-leder Erna Solbergs nylige kommentar til VG på spørsmål om hva som vil skille en Høyre/Frp-regjering fra en Høyre/Venstre/KrF-regjering.

- Det er velgerne som avgjør styrkeforholdet mellom partiene, og dermed regjeringens politikk, men oljeboring i Lofoten og Vesterålen er opplagt et område der det vil være en klar forskjell mellom de to alternativene, sa Solberg.

Det tolker Venstre-leder Trine Skei Grande som at Høyre kan komme til å avstå fra boring i Lofoten og gi den seieren til Venstre og KrF.