Vil gi mennesker nytt ansikt fra lik

Kirurg planlegger historiens første ansiktstransplantasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Polsk-amerikanske Maria Siemionow (55) kan bli den første legen i verden som klarer å flytte et ansikt fra ett menneske til et annet.


Dersom kirurgiprofessoren lykkes vil hun flytte grenser innen moderne medisin, og gi håp til mennesker som har fått ansiktet ødelagt av brann, sykdom og ulykker.

- Vi vil velge pasienter som er virkelig vansiret, ikke noen som har et lite arr, sier hun til nyhetsbyrået AP.

Mange av disse kan ikke hjelpes særlig med dagens behandlingstilbud. De går gjennom utallige operasjoner der hudbiter hentes fra andre deler av kroppen. Ansiktet deres blir til slutt ei maske som verken ser ut som eller beveger seg som vanlig hud.

Ansikt fra lik

Siemionow leder til daglig den kirurgiske avdelingen på Cleveland Clinic. Sykehuset er det første som har fått tillatelse av amerikanske helsemyndigheter til å utføre en slik operasjon.

Nå skal Siemionows ekspertteam finne en pasient som er villig til - og i fysisk og psykisk stand til - å legge seg på operasjonsbordet for å få satt på et dødt menneskes ansikt.

Fem menn og sju kvinner har allerede meldt seg. I løpet av de neste ukene skal de gjennom intervjuer og tester før én av dem velges ut. Vedkommende vil få nytt ansikt fra et nylig avdødt menneske med matchende vevstype, alder, kjønn og hudfarge.

Foto: SCANPIX/AP
Foto: SCANPIX/AP Vis mer

Ifølge kirurgene vil ikke mottakeren bli en tro kopi av donoren.

Han eller hun vil trolig se ut omtrent som før ansiktet ble ødelagt, fordi den nye huden legges over eksisterende skjelett og muskler.

Risiko

Pasienter som skal gå gjennom transplantasjonen må skrive under på at de er informert om risikoen de utsetter seg for. Som med enhver organdonasjon er det fare for at kroppen støter fra seg det nye organet - i dette tilfellet ansiktshuden.

Skrekkscenariet er at ansiktet visner hen og blir helt svart, og at pasienten ser enda verre ut enn før. I så fall må de gjennom inngrepet på ny, eller hente hud fra andre steder på kroppen som kan lappes sammen til et ansikt.

Ifølge fagbladet Medical News mener kritikerne at inngrepet ikke er etisk forsvarlig fordi det i motsetning til øvrig organdonasjon ikke er livreddende, men tvert imot utsetter pasienten for stor risiko.

Frykten for komplikasjoner har stanset liknende planer i Frankrike og England.

Livskvalitet

Maria Siemionow erkjenner risikoen, men hun synes kritikerne lytter for lite til mennesker som desperat ønsker seg et nytt ansikt. For eksempel den unge kvinnen som ble forlatt av sin forlovede etter at hun ble brannskadd i ei bilulykke.

- Hvem har egentlig rett til å bestemme pasientens livskvalitet? sier hun.

Siemionow har flere av verdens fremste kirurger i ryggen.

- Hun er internasjonalt anerkjent, og hun har et velutviklet moralsk kompass. Hun ønsker virkelig å hjelpe disse pasientene, sier Scott Levin, professor i plastikkirurgi ved Duke-universitetet til avisa OC Register.

Eksperter på medisinsk etikk mener likevel det er for mange ubesvarte spørsmål knyttet til et så omfattende inngrep.

- Det vi vet er umulig å kvantifisere, og risikoen er klart større enn utbyttet, sier Karen Maschke, som forsker på bioetikk ved Hasting-senteret.

Mikrokirurgi

Inngrepet baserer seg på samme mikrokirurgi som når kirurger syr på ei hånd, bare langt mer komplisert.

Ansiktshuden - inkludert underhudsfett, nerver og blodkar - fjernes fra et dødt menneske og festes til den levende pasienten. Donorens og mottakerens blodårer og nerver kobles sammen under huden. Selve hudvevet festes til hodet og nakken, og rundt øyne, nese og munn, med bittesmå sting.

- I ti år har det vært mulig å gjennomføre dette, sier forskningssjef og plastisk kirurg John Barker ved Universitetet i Louisville.

Barker og et team av eksperter var de første i USA som utførte en vellykket håndtransplantasjon i 1999. De sa seg for flere år siden villige til å prøve å gjennomføre en ansiktstransplantasjon. Men i motsetning til Siemionow fikk de aldri noe sykehus med på laget.

Psykisk påkjenning

Så langt har Maria Siemionow utført flere ansiktstransplantasjoner - men bare på dyr. For å få det til på mennesker må hun finne den rette pasienten.

Professoren vil ikke prøve operasjonen på et barn, fordi risikoen er så stor. Hun vil heller ikke ha en kreftpasient. Den som får nytt ansikt må gå på medisiner resten av livet. Medisinen skal hindre kroppen i å støte organet fra seg, men den kan føre til tilbakefall for kreftpasienter.

Psykiateren Joseph Locala skal sjekke om forsøkskaninen er sterk nok mentalt for påkjenningen å få et nytt ansikt.

- Jeg er ute etter en psykisk sterk person. Vi vil ha mennesker som klarer å komme seg gjennom prosessen, sier Locala til AP.

Skeptisk

Matthew Teffeteller fra Knoxwille i USA ble stygt forbrent i en bilbrann for tre år siden. Han mistet både sin gravide kone og sitt utseende i flammene. Han har gått gjennom mange operasjoner, men opplever stadig at folk blir skremt av ansiktet hans.

Han kunne likevel ikke tenkt seg et annet.

- Det ville ikke føltes riktig. I tillegg ville jeg vært redd for at noe skulle gå galt.

MEDISINSK PIONÉR: Maria Siemionow (55) vil prøve å transplantere et ansikt fra ett menneske til et annet.
KUN PÅ FILM: John Travolta og Nicholas Cage byttet ansikt i filmen «FaceOff». En slik transplantasjon er aldri blitt gjennomført i det virkelige liv.
ANERKJENT KIRURG: Professor Siemionow fotografert mens hun utfører mikrokirurgi på sykehuset Cleveland Clinic.
SKEPTISK: Matthew Teffeteller mistet kona og ansiktet sitt i en bilbrann. Han vil ikke prøve å få ansiktet til et dødt menneske.