HÅPER PÅ FRIFINNELSE: Eier og styreleder Peteris Pildegovics, daglig leder Kirill Levanidov (i midten) og advokat Hallvard Østgård håper på frifinnelse i Høyesterett. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
HÅPER PÅ FRIFINNELSE: Eier og styreleder Peteris Pildegovics, daglig leder Kirill Levanidov (i midten) og advokat Hallvard Østgård håper på frifinnelse i Høyesterett. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Håper på seier i Høyesterett:

Vil gjenoppta fangst etter snøkrabbe i Barentshavet

Det står om retten til å drive fangst etter snøkrabbe i havområdene ved Svalbard og Smutthullet. Forhandlinger pågår i Høyesterett.

Ledelsen i rederiet SIA North Star Ltd. fra Latvia har tre skip klare for å bli sendt ut til de mest attraktive feltene for fangst av snøkrabbe i Barentshavet dersom de vinner fram i Høyesterett.

- Vi har de tre skipene «Senator», «Saldus» og «Solvita» som kan sendes ut for å fange igjen. Det er behov for noen tekniske forberedelser, men de skal være klare for å gå ut i Barentshavet i løpet av en måned etter at en dom er avsagt i vår fordel, sier styreleder og eier Peteris Pildegovics og daglig leder Kirill Levanidov i Sia North Star Ltd. til Dagbladet.

De legger til at fabrikken deres Seagourmet i Båtsfjord vil være klar for å ta imot fangst. Fra denne fabrikken skal levende krabbe sendes til markedet ute i verden.

De to lederne er til stede i Høyesterett i Oslo i dag for å følge rettsforhandlingene.

Milliondom

Rederiet fra Latvia ble i februar i år dømt av Hålogaland lagmannsrett til å betale til sammen 1 350 000 kroner til den norske stat i bot, inndragning og saksomkostninger, blant annet for overtredelse av havressursloven. Kapteinen på fangstfartøyet «Senator» ble dømt til å betale en bot på 40 000 kroner.

Selskapets advokat Hallvard Østgård anket dommen til Høyesterett. I retten sier han i dag at han vil påstå at snøkrabba ikke er en sedentær art etter havrettstraktatens artikkel 77, nr. 4.

Det er første gang i historien at en høyere domstol noe sted i verden skal behandle artikkel 77 i FNs havrettskonvensjon, blant annet om kyststatens suverene rettighet over kontinentalsokkelen for å undersøke og utnytte dens naturforekomster.

Denne saken startet søndag 15. januar 2017 da fangstfartøyet «Senator» gikk ut fra Båtsfjord havn mot krabbefiskefeltet på Sentralbanken, nordøst for det såkalte Smutthullet. Det ligger innenfor norsk 200 mils økonomisk sone og innenfor det som kalles fiskevernsonen rundt Svalbard.

TATT I ARREST: Fangstfartøyet «Senator» ligger uvirksom i Båtsfjord. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
TATT I ARREST: Fangstfartøyet «Senator» ligger uvirksom i Båtsfjord. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Ble bordet

Kystvakta hadde «Senator» under oppsikt og et kystvaktskip gikk like etter ut til området hvor «Senator» befant seg.

16. januar bordet Kystvakta fartøyet fra Latvia for å gjennomføre kontroll. Det viste seg at mannskapet om bord hadde satt ut til sammen 13 lenker med totalt 2594 teiner for fangst av den attraktive snøkrabba.

Kapteinen viste fram tillatelse til å fange snøkrabbe i det aktuelle området, gitt av EU via latviske myndigheter. De norske kontrollørene fant at tillatelsen ikke var gyldig fordi bare norske myndigheter hadde anledning til å gi slik tillatelse.

Forsvarsadvokat Hallvard Østgård sier i sitt foredrag i retten at rederiet i utgangspunktet har rett til å fange krabbe. Han mener at retten ikke kan begrenses med grunnlag i nasjonalitet.

- Norges folkerettslige forpliktelse er å likebehandle hva gjelder nasjonalitet. Det har ingen betydning at det er snakk om en dispensasjonsordning for norske rederier, sier Østgård.

Sedentær art

Et annet spørsmål det forhandles om i Høyesterett er om snøkrabbe er å regne som en sedentær art.

- Vi spør ikke om krabber svømmer eller ikke. Men om den har en slik tilknytning til den norske kontinentalsokkelen at den er å anse som tilhørende på havbunnen der. De tiltalte kan ikke straffes dersom krabba ikke er en del av kontinentalsokkelen, sier Østgård.

STRIDENS KJERNE: Snøkrabben som lever i kaldt vann på store dyp i Barentshavet er stridens kjerne i Høyesterett. Foto: Kystvakta
STRIDENS KJERNE: Snøkrabben som lever i kaldt vann på store dyp i Barentshavet er stridens kjerne i Høyesterett. Foto: Kystvakta Vis mer

Forhandlingene i Høyesterett skal avgrenses til å gjelde spørsmål om snøkrabba er en sedentær art, om den er en del av havbunnen eller ikke. Dette reguleres i Havrettstraktatens artikkel 77, og kan være avgjørende for om Norge har en eksklusiv rett til å utnytte den. I tillegg kommer spørsmålet om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten gyldig dispensasjon er straffbart, uavhengig av om Svalbardtraktaten gjelder i det aktuelle området.

Høyesterett har i forberedelsene til saken fastslått at Svalbardtraktatens geografiske virkeområde utstår til det eventuelt blir behov for å ta stilling til det.

Kan bli frifunnet

Hvis Høyesterett kommer til at snøkrabba ikke er en sedentær art, vil rederiet og kapteinen kunne bli frifunnet.

Hallvard Østgård forklarer i retten at en krabbe kan bruke føttene til å løfte seg opp fra havbunnen og deretter slippe seg ned.

- Krabba kan krype på utsida av en teine og de kan krype opp på hverandre slik at hver enkelt ikke er i kontakt med bunnen. Likeledes kan krabba klatre opp på en stein og falle ned. I den tida det tar, vil den være i bevegelse uten å ha konstant fysisk kontakt med havbunnen.

Han viser også til russisk forskning som fastslår at snøkrabbe kan forflytte seg opp til 300 nautiske mil i løpet av ett år. Den kan bevege seg mellom norsk og russisk kontinentalsokkel eller inn og ut av norsk økonomisk sone.

- Da Havrettstraktakten ble vedtatt var det ansett som den var folkerettslig sedvanerett, og at den var en ren videreføring av Genèvekonvensjonen av 1958, artikkel 2.

- Samme sted hele livet

Havrettstraktatens artikkel 77, 4 beskriver hva som er å anse som en sedentær art. Østgård gjennomgår tolkninger av ordlyden i denne bestemmelsen.

- Sedentær art betyr at den oppholder seg på samme sted gjennom hele livet. Den beveger seg ikke fra et sted til et annet. Snøkrabba kan bevege seg mellom forskjellige økonomiske soner i løpet av ett år. Det strider fullstendig med det vi kaller en sedentær art.

Hallvard Østgård legger til lovteksten om at den sedentære arten må være konstant bundet til havbunnen, at den fysiske tilknytningen må være uoppløselig.

- Arter som er naturlige arter på kontinentalsokkelen er østers og snegler. Det samme er svamper og koraller, sier han, og viser til en beskrivelse han har hentet fra FN.

Forsvarsadvokaten påstår også at statspraksis, om den skal tillegges vekt, taler til fordel for at snøkrabba ikke er noen sedentær art.

- Egen statspraksis

- Norges egen statspraksis fram til 2015 var at snøkrabba ikke var sedentær. I oktober 2015 ble Norge og Russland enige om at snøkrabba er å anse som sedentær art.

NORSKE RETTIGHETER: Aktor og statsadvokat Lars Fause påstår i Høyesterett at snøkrabba kan fangstes kun av de som gis dispensasjon av norske myndigheter. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
NORSKE RETTIGHETER: Aktor og statsadvokat Lars Fause påstår i Høyesterett at snøkrabba kan fangstes kun av de som gis dispensasjon av norske myndigheter. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Aktor og statsadvokat Lars Fause påstår at de tiltalte drev fangst av snøkrabbe uten tillatelse fra norske myndigheter og at snøkrabba er en sedentær art etter havrettskonvensjonens artikkel 77.

- Kyststaten har en suveren og eksklusiv rett over sedentære arter på havbunnen. Snøkrabba kan ikke bevege seg uten at den er i kontakt med havbunnen. Den synker til bunnen om den blir løftet opp i sjøen fordi den ikke kan svømme, forklarer Fause.

Han viser til brev fra EU-kommisjonen til medlemslandene der det slås fast at snøkrabbe er en sedentær art. I tillegg viser han til rettspraksis fra Canada som understøtter hans påstander.

Høyesterett må ta stilling til om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel er straffbart når fartøyet ikke har gyldig dispensasjon fra forbudet, uavhengig av om forskriften om forbud mot fangst av snøkrabbe, eller praktiseringen av den, strider mot likebehandlingsprinsippet.

Nye spørsmål

Dersom Høyesterett svarer ja på dette spørsmålet, må anken fra de domfelte forkastes på dette punktet. Dersom Høyesterett svarer nei, vil det reises to nye spørsmål – som enten må besvares ved å hjemvise saken tilbake til Hålogaland lagmannsrett eller ved å henvise saken videre til Høyesterett i plenum.

De to nye spørsmålene er da om likebehandlingsprinsippet i svalbardtraktaten artikkel 2 får anvendelse på norsk kontinentalsokkel utenfor Svalbards territorialfarvann og om forskriften om forbud mot fangst av snøkrabbe – som straffesaken gjelder – er praktisert i strid med likebehandlingsprinsippet i svalbardtraktaten artikkel 2.

Hvis Høyesterett må behandle de to siste spørsmålene, vil svarene der også kunne få betydning for rettighetene til olje- og gassforekomster under havbunnen i de samme omstridte områdene i Barentshavet.

Rettsforhandlingene i Høyesterett fortsetter onsdag.

FAKTA

  • Snøkrabbe ble første gang funnet og registrert ved Gåsbanken øst i Barentshavet i 1996. Striden i Høyesterett står blant annet om snøkrabbe er en sedentær eller pelagisk art.
  • Pelagisk betegner det som har med åpne vannmasser å gjøre, til forskjell fra kysten eller havbunnen. Vann i hav eller innsjøer som ikke er nær kyst, strand eller bunn er pelagisk. Vann i hav eller innsjøer som ikke er nær kyst, strand eller bunn er pelagisk.
  • Sedentære fiskerier er fiske og fangst av dyrearter som, når de kan høstes, sitter fast på havbunnen, eller som ikke kan bevege seg uten stadig kontakt med havbunnen.
  • EU har gitt fiskeriselskaper i EU-land tillatelse til å fangste etter snøkrabbe i Barentshavet. Norge bestrider rettighetene som er gitt til EU-flåten og har straffeforfulgt to selskaper for det norske myndigheter mener er ulovlig fangst i farvannene ved Svalbard og i Smutthullet. Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia