Vil gjerne bytte ut Kongressen med uerfarene

Amerikanere vil ikke ha gamle travere inn i styringsposisjonene etter tirsdagens mellomvalg.

 KLARE FOR MELLOMVALG : Det er denne bygningen, Kongrssbygningen, representantene skal velges inn til når det amerikanske mellomvalget går av stabelen tirsdag. Arkivfoto:  Ørjan Ellingvåg/Dagbladet
KLARE FOR MELLOMVALG : Det er denne bygningen, Kongrssbygningen, representantene skal velges inn til når det amerikanske mellomvalget går av stabelen tirsdag. Arkivfoto: Ørjan Ellingvåg/DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Førstkommende tirsdag er det mellomvalg i USA, der deler av Kongressen - hele Representantenes hus og én tredjedel av Senatet - skal stemmes på av amerikanske velgere.

Det i en periode hvor meningsmålingene viser at støtten til President Barack Obama og Demokratene er lavere enn noensinne etter at presidenten ble innsatt i januar, 2009.

En fersk meningsmåling gjennomført den siste måneden av de amerikanske mediehusene Wall Street Journal og NBC viser nå at amerikanske velgere kan tenke seg å bytte ut Kongressen. Det riktignok ikke nødvendigvis med Republikanere, men med "uerfarene" politikere.

48 prosent av de 1 000 spurte informantene svarte at de heller vil stemme på en kandidat som stiller for første gang til kongressvalget enn en som har sittet i mer enn et tiår i Kongressen.

Kun 23 prosent svarte at de vil stemme på en kandidat med erfaring når de skal stemme inn representanter til Senatet og Representantenes Hus.

Ikke en demonstrasjon mot Demokratene
Tallenes tale er klare, mener politisk analytiker i CNN, Gloria Borger.

- Dette gjør det klart at den antipatien som vises mot den sittende regjeringen ikke bare er rettet mot Demokratene, som fortsatt kontrollerer makten i Washington, men også mot resten av røkla som driver stedet, skriver hun i en politisk kommentar om det amerikanske mellomvalget torsdag.

Hun mener at dette er beviset på at amerikanske velgere, ja, vil ha forandring ("change"), men at en valgkandidats politiske erfaring ikke nødvendigvis er avgjørende.

- Vi valgte tross alt Barack Obama som president - en nyfiken senator i klubben fra Illinois, tidligere statssenator og juridisk akademiker. Imponerende, ja, men det oser ikke av erfaring, skriver Borger videre.

Ikke bare skyld på økonomien
At svært mange amerikanere har et antipatisk forhold til regjereriet i Washington, har meningsmålinger vist lenge. Etter en popularitetstopp for Demokratene og President Barack Obama i februar 2009 - måneden etter at han ble innsatt som president - har den enorme entusiasmen som hersket etter valget gradvis svunnet hen.

Flere kommentatorer, Bogart medberegnet, legger skylden på økonomien - men ikke bare.

- En stank forbindes med Washington og regjeringens tjenester, og det er forståelig. Folk klarer knapt å holde hodet over vann på grunn av boliglån. De klarer ikke å finne jobber. De er pessimistiske. De er desillusjonerte. De er redde. Og de vet dette ene svært godt: Washington har ikke fått dem til å føle seg bedre, skriver Bogart.

- Men det er mer: De tror også at den politiske kulturen - og det også med god grunn - er korrupt. Og å stemme imot de som styrer det hele, er den eneste måten folket kan forandre det på, understreker hun.

Det er med andre ord ikke vesentlig om det er Demokratene eller Republikanerne som sitter ved makten i Washington.

Splittet på midten
Et utsagn som dette understøttes også av en tidligere meningsmåling gjennomført i september av Wall Street Journal og NBC.

Også da ble 1 000 stykker oppringt, og da de fikk spørsmål om de ville foretrekke en Kongress kontrollert av Demokrater eller av Repiblikanere, var de splittet på midten. 43 prosent foretrekker Demokrater, og 43 prosent foretrekker Republikanere.

Et lite flretall var riktignok positive til at Demokratene vil kunne bevare flertallet i Kongressen. Totalt svarte 51 prosent at de ville kunne akseptere at Demokratene beholder makten i Kongress, mot 42 prosent som ikke ville finne det akseptabelt.

Men: Et flertall på 52 prosent ville også ha støttet en Republikansk flertall i Kongressen, mot 39 prosent som ikke ville ha gjort det.

Altså ver flere imot at Demokratene beholder makten i Kongressen enn at Republikanerne overtar den.

Les også: Brukte nazisoldater i politisk reklame