TIL VALG PÅ BOLIG: SVs Aksel Hagen, som leder kommunalkomiteen på Stortinget, vil ha nytt grep om boligpolitikken. _ det bør bli den store saken i neste års valg, sier han. Foto: Jacques Hvistendahl
TIL VALG PÅ BOLIG: SVs Aksel Hagen, som leder kommunalkomiteen på Stortinget, vil ha nytt grep om boligpolitikken. _ det bør bli den store saken i neste års valg, sier han. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Vil gjøre bolig til den store valgkampsaken

SV foreslår å endre fasttømret politikk om at hver nordmann skal eie eget hus: - Det bør være mulig å leie hele livet uten å tape på det, sier Aksel Hagen (SV).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Noe har gått galt i det moderne velferdssamfunnet. Boligpolitikken er overlatt til markedet, og man har regnet med at det ville løse seg selv. Nå tror jeg mange nok ser at det ikke er tilfelle, sier Aksel Hagen (SV), leder av kommunalkomiteen på Stortinget, til Dagbladet.

- Leie, ikke bare eie Den rådende situasjonen med galopperende boligpriser, lav rente og høy gjeld i husholdningene, gjør at boligpolitikken vil bli et stadig hetere tema, tror Hagen.

Derfor vil SV gjøre dette til hovedsaken i valget neste år.

SV tar nå til orde for å endre boligpolitikken som har ligget fast siden krigen - nemlig at hver nordmann skal eie sin egen bolig. Denne ensidige politikken må vi bort fra, mener Hagen:

- Rentefradragsordningen gjør at folk er helt nødt til å komme seg inn på boligmarkedet for å eie, og det må skje raskest mulig om man skal ha sjanse til å henge med. Over tid bør ordningen trappes noe ned. Det bør være mulig å leie et helt liv uten å tape på det. Dessuten vil det i et moderne samfunn være hensiktmessig for mange å leie en periode, eksempelvis fordi vi er mer mobile og fleksible i arbeidslivet. Til nå har vi satset alle virkemidler på at folk skal eie egen bolig, blant annet skattemessig. Det er et tankekors at det er de minst ressurssterke som faller utenfor, sier Hagen.

Skremmetall SV har latt seg skremme av ferske tall, som viser at boligprisene i Norge har økt mye og lenge. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris har økt fra 5500 kroner i 1992 til 29 400 per januar i år. Hadde boligprisene fulgt konsumprisindeksen ville kvadratmeterprisen være på 8200 kroner i år.

En rapport som Huseiernes landsforbund har fått utarbeidet, viser at det bygges for lite i forhold til befolkningsvekst og økonomi.

Boligbygging i året som kommer anslås til mellom 23.000 og 26.000 enheter, mens befolkningsveksten tilsier et behov på 32.000 til 36.000 enheter i samme periode.

Gjeldsfella Mandag skrev Dagbladet om finansminister Sigbjørn Johnsens (Ap) advarsel mot nordmenns rekordhøye gjeld - som stadig vokser. Økt rente kan få gjeldsfella til å klappe sammen over langt flere enn de rundt 170 000 husholdningene som i dag har renteutgifter høyere enn 20 prosent av inntekten.

- Det er for enkelt å sette seg i stor gjeld, sier Aksel Hagen.

- På et vis er det kanskje for sent. Hvis Spania klapper sammen i morgen, og Italia dagen etter, så kan det fort skje mye. Den private gjelda kan fort bli veldig høy for mange, særlig hvis det blir et lite krakk. Vi har et skattesystem som gjør at man kan by en halv million over takst, fordi kjøperen tenker at de økte utgiftene kan takles på grunn av rentefradraget. Dette, kombinert med høyere lønninger og økt kjøpekraft, gjør at de som bygger og selger egentlig er de som sitter igjen med gevinsten. Jeg vil kalle det indirekte subsidiering av byggebransjen, sier Hagen.