FIKK IKKE RINGT:  Mange av ungdommene kunne ikke ringe ut eller motta telefoner under massakren på Utøya, da det ville ha avslørt overfor gjerningsmannen hvor de befant seg hen. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
FIKK IKKE RINGT: Mange av ungdommene kunne ikke ringe ut eller motta telefoner under massakren på Utøya, da det ville ha avslørt overfor gjerningsmannen hvor de befant seg hen. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADETVis mer

Vil gjøre det mulig å sende sms til nødsentralene

Ungdommene på Utøya kunne ikke ringe ut av frykt for å avsløre sine gjemmesteder. - Hadde det vært tilrettelagt for sms, kunne de ha gjort det i stedet, sier leder for 110-sentralen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Island, Danmark og Sverige har allerede innført det. I USA er det på trappene. Men til tross for at det har vært ønsket fra mange hold, har man i Norge ikke valgt å innføre muligheten for å sende nødmeldinger som sms på nasjonalt plan.

Da ungdommene ble angrepet på Utøya, var det få som kunne ringe ut. De ville da ha avslørt sine gjemmesteder.

Hadde det vært mulig å sende sms til politiet i stedet for å ringe, ville de kunnet ha kommunisert til politiet hva som skjedde på øya, og hvor gjerningsmannen befant seg.

Om dette ville ha utgjort en forskjell i politiaksjonen, kan man vanskelig vurdere på det nåværende tidspunkt. Men det viser behovet for å kunne henvende seg til nødetatene på andre måter enn ved oppringing.

- Det er en helt ekstrem sak. Men hadde det vært tilrettelagt for å sende sms, ville de ha kunne ha gjort det i stedet for å måtte ringe, sier leder for 110-sentralen i Oslo Ragnar Kvennodd til Dagbladet.

Tekstmeldinger til AMK
Debatten begynte for flere år siden. Norges Døveforbund har i lenge kjempet for å tilrettelagt nødnummer på sms for landets 700.000 hørselhemmede. EU-direktivet om elektronisk kommunikasjon inneholder et krav om at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne benytte nødnummer på lik linje som andre brukere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) jobber man for tiden med å tilrettelegge muligheten for tekstmeldinger til AMK-sentraler i Norge. De har også sett til Island, hvor man allerede har innført et system med sms til det europeiske nødnummeret 112.

-  I utgangspunktet har det vært folk med hørselshemminger man har fokusert på. Men så ser man at det er mange situasjoner hvor dette kan være aktuelt. På Island var det en person som lå i et bagasjerom som kunne sende sms, men ikke ringe. Denne personen fikk man lokalisert, sier direktør Egil Bovim i KoKom til Dagbladet.

Utgangspunktet er at denne tjenesten skal være åpen for alle.

- Sverige og Storbritannia har lagt seg på den linjen at det kun er åpent for de med særskilte behov, fordi de vil redusere muligheten for misbruk. Erfaring fra Island viser at det er mindre terskel å sende av gårde en sms enn å ringe, sier Bovim.

- Dårlig løsning Tall fra Kokom viser at sms  til utgjorde 0,5 prosent av alle henvendelser til nødsentralen i 2009. Men bare ti prosent av disse var fra personer som befant seg i en reell nødsituasjon.

- Men det er et generelt problem på oppringingssiden, også. Mange har lav terskel eller lite forståelse for hva en nødsamtale er, sier han.

Han understreker likevel at sms er en dårlig løsning.

-  Mens det i Sverige ofte kan sette ut ressurser i løpet av et minutt, går det fort åtte til ti minutter når man mottar en sms. Man må få vite hvor dette er, og sende sms fort fram og tilbake. Man må ha en viss sikkerhet om at dette er en reell nødsituasjon. Men det største problemet er å finne ut hvor det er. Derfor forsøker vi også å få implementert GSM-koordinater.

Kobles til basestasjoner KoKom forsøker å skissere forskjellige løsninger for hvordan en sms-kommunikasjon skal foregå. Blant annet ser man på muligheten for å lage applikasjoner til mobiltelefoner, hvor man også kan ha lagrede meldinger som kan sendes ut. Det må også sørges for at sms-en på kortest mulig tid havner ved riktig AMK-sentral.

- Si at du sender en sms til 113 i Oslo sentrum. Så går den via den nærmeste basestasjonen du er tilkoblet, til et sted hvor sms mottas. Der vil man få mer informasjon om basestasjonen i din nærhet. Da vet vi at sms fra den basestasjonen skal til AMK-sentralen ved Ullevål Universitetssykehus. Denne sendes deretter som en epost dit, og operatøren ved AMK-sentralen mottar denne, sender svar via epost som igjen blir sendt tilbake som en sms, sier Bovim.

Men det er fortsatt et godt stykke igjen til at en slik tjeneste blir tilrettelagt for brann og politi.

- Det er slik per i dag at hørselshemmede kan sende nødmeldinger på spesialtelefon til 1412 i Mosjøen. Men det nasjonale nødnettet som er under utbygging, vil legge til rette for at å ta imot sms, sier fagdirektør Finn Mørk Andersen i Justisdepartementet til Dagbladet.

- Funksjonen mangler Oslo har allerede tatt i bruk dette nødnettet, som skal være ferdig utbygd i resten av landet inne 2015.

- Det er tilrettelagt for tekstmeldinger i plattformen, men funksjonen er ikke der. Jeg føler en viss frustrasjon over at dette tar så lang tid, sier Kvennodd.

Justisdepartementet ser på muligheten for å åpne opp for dette, og om det er en tjeneste som kan tilbys til hele befolkningen - ikke bare til de som har særskilte behov. Men Andersen mener det er flere problemstillinger knyttet til dette.

- Her er det særlig to avveinger. Enten å tilrettelegge for sms for de med særskilte behov, eller åpne opp for at alle kan sende sms. Det reiser en del problemstillinger, som utilsiktige og falske alarmer. I tillegg skal apparatet på betjeningssiden greie å forhold seg til alle disse meldingene, sier Andersen til Dagbladet.

- Lever med falske meldinger Kvennodd mener at dette ikke utgjør noe stort problem.

-.Vi lever med falske meldinger i dag, og vi har barn hjemme som tulleringer til 110. Da sier vi at vi kommer opp med brannbil og politi, og da er det brått slutt på leken, sier Kvenodd.

- Det er ikke noe vanskeligere å ta imot tekstmeldinger enn 110-telefoner. Men det må være tilrettelagt for oss, slik at vi får det opp i datasystemet vårt, sier han.

Det er i dag fritt fram for sentraler å selv utvikle et system for å kunne sende nødmeldinger som sms. Enkelte kommuner har gjort nettopp dette. Kvennodd mener dette ikke er tilstrekkelig.

- Jeg kan ikke lage en lokal tilpasning. Dette må gå inn i et større system, som går rett inn i vårt system, sier han.