Vil ha egen kommisjon mot justismord

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil trekke politi og påtalemyndighet helt ut av behandlingen av straffesaker som blir begjært gjenopptatt etter påstand om justismord. Busch går inn for at en egen kommisjon på fem personer, ansatt på heltid, skal behandle slike saker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette utspillet betyr etter all sannsynlighet at Norge vil få sin egen justismordkommisjon.

- Med fem medlemmer bør det kunne være plass for en person som særlig har sin bakgrunn fra domstolene og i alle fall to personer med erfaring som forsvarere og to personer som har bred etterforskingsbakgrunn. Det kan antakelig være naturlig at en av disse har bakgrunn som politietterforsker, skriver Busch i et høringsnotat om saken til Justisdepartementet.

Riksadvokaten understreker at kommisjonens suksess først og fremst avhenger av at den oppnår tillit, både i befolkningen og i det juridiske miljøet.

Etterlengtet

En såkalt justismordkommisjon vil være en etterlengtet juridisk reform i Norge. I dag er det i utgangspunktet samme domstol som dømte vedkommende som mener seg utsatt for justismord - som også skal behandle begjæringen om gjenopptakelse av straffesaken. Ordningen har vært sterkt kritisert i lang tid.

Busch ser sjølsagt for seg straffesaken som nå kommer til å bli gjenopptatt for domstolen, men hvor påtalemyndigheten er uenig. Bevis svekkes som kjent med tida.

- Når saken deretter prøves på ny for domstolen, kanskje lang tid etter at handlingen fant sted, anses det nytteløst å forsøke å bevise domfeltes skyld på nytt.

Dette er en konsekvens av reformen påtalemyndigheten må leve med, konkluderer Busch.

Tre saker gjenopptatt

I forrige århundre var det bare tre drapsdømte som fikk sine saker gjenopptatt, og ble frikjent. Den første saken er fra 1907 der en far og en sønn ble dømt for overlagt drap på en nabo. Saken ble gjenopptatt i 1942 etter det fjerde forsøket. På grunnlag av nye erklæringer fra sakkyndige ble det fastslått at bevisene mot de dømte ikke var holdbare.

Liland-saken

Den mest kjente var Per Liland. Han ble dømt for drap i 1970, og satt mer enn 13 år i fengsel, før han på 90-tallet klarte å få saken gjenopptatt - og ble frifunnet.

I 1995 ble Ali Pourin Mohammad dømt til ni års fengsel for drap i Bergen. Etter å ha sonet uskyldig i tre og et halvt år, fikk han saken gjenopptatt, og han ble frikjent.

I det siste tiåret er det spesielt incest- og overgrepssaker som har ført til gjenopptakelse. En eventuell kommisjon skal behandle alle typer straffesaker.

<B>VIL HA FORSVARERE:</B> En kommisjon bør også ha representanter som har forsvarerbakgrunn, mener riksadvokat Tor Aksel Busch. Her fra Oslo Tinghus ved en tidligere anledning.