Vil ha eget uteområde for rusmisbrukere i Oslo

«Påls» historie puster liv i gammel debatt.

BER OM UTEOMRÅDE: Leder Arild Knutsen i Foreningen for en Human Narkotikapolitikk kaller Påls historie «viktig journalistikk», og håper den kan føre til noe. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BER OM UTEOMRÅDE: Leder Arild Knutsen i Foreningen for en Human Narkotikapolitikk kaller Påls historie «viktig journalistikk», og håper den kan føre til noe. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

I helga publiserte Dagbladet historien om «Pål», som døde mens han ventet på svar om institusjonsbehandling ved Aker sykehus.

Unggutten fra Oslo var inn og ut av flere behandlingstilbud i løpet av åra han brukte heroin, og tok til slutt sitt liv i 2017.

Leder Arild Knutsen i Foreningen for en Human Narkotikapolitikk, tror det kunne vært enklere for Pål å slutte med heroin dersom rusmiljøet i Oslo hadde fått et eget, avgrenset, uteområde.

Han har tidligere foreslått det samme for Oslo-politikerne, uten å få gjennomslag.

- Det er slitsomt at det er masse kvartaler av byen hvor du knapt kan gå uten at noen kommer løpende etter deg og tilbyr det ene og det andre rusmidlet. I Bergen er det vedtatt at man skal få et eget slikt område. Det samme har man gjort i Aarhus i Danmark, men i Oslo sier byråden altså nei, sier Knutsen.

Møtte dealeren

I Oslo er rusmiljøet ofte samlet i Brugata i sentrum, hvor det foregår åpenlyst kjøp og salg av narkotika, og hvor det offentlige samtidig deler ut sprøyter og hjelpemidler, og tilbyr akuttovernatting til dem som trenger det.

I et blogginnlegg på nettforumet Freak Forum, fortalte «Pål» blant annet om en episode da han vendte tilbake til Oslo etter et behandlingsopplegg.

«Var litt usikker på om jeg skulle ta dop når jeg var kommet til Oslo, men så møter jeg faen meg den faste dealeren min i sentrum tilfeldig. Da var det gjort», skrev han.

I ettertid har «Påls» foreldre vært opptatt av hvor tilgjengelig stoffet er.

De synes det er paradoksalt at sønnen kunne kjøpe narkotika på gata utenfor det kommunale sprøyterommet, sette en overdose der inne, for så å bli kjørt til legevakta 200 meter unna, alt på et lite område i Oslo sentrum.

- Det står et stort døgnåpent rusmarked midt i Oslos gater, så hvis du ikke vil møte dem, er det nesten sikkert at du gjør det likevel. Se for deg at du ønska å slutte med alkohol, men møtte alkohol på hver eneste kiosk og butikk i stedet for å måtte oppsøke vinmonopolet, sier Knutsen.

Stortinget har vedtatt en rusreform som har som mål å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika, og i stedet gi brukere et skreddersydd behandlingsopplegg.

HEROIN: En bruker forbereder et heroinskudd på gata i Oslo. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
HEROIN: En bruker forbereder et heroinskudd på gata i Oslo. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Ikke sniklegalisering

Den er ikke innført ennå, men har uansett ikke som mål å legalisere salg.

- Hovedargumentet mot et værested for rusmiljøet er at dette vil medføre en sniklegalisering av narkotika. Derimot dreier det seg om regulering av en atferd som pågår uansett, men som ikke trenger å være til bry for andre. Rusreformen vil ikke gjelde for de vanskeligstilte, så lenge kommunale myndigheter bare vil ha dem bort uten å tilby et sted å gå til, sier Knutsen, som mener det må bli slutt på at rusmisbrukere jages fra sted til sted i Oslo fordi de ikke har noen fast plass å være utendørs.

- Blir det ikke litt som å si at det ikke er lov å slå, men så gi folk et område hvor de får lov til å gjøre det?

- Det er egentlig ikke snakk om å skape et lovtomt rom, men om å la de tunge brukerne få en plass å være når de uansett selger, bruker og besitter. I stedet løper de rundt i gatene og møter folk som «Pål», som burde sluppet. Det blir paradoksalt å snakke om Oslo som byen med det store hjertet, når realiteten er at man nærmest må flytte ut av byen for å slippe unna, sier han.

HELSEBYRÅD: Tone Tellevik Dahl (Ap) sier det ikke er aktuelt å lage ett eller flere områder hvor det skal være lov å kjøpe eller selge narkotika. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
HELSEBYRÅD: Tone Tellevik Dahl (Ap) sier det ikke er aktuelt å lage ett eller flere områder hvor det skal være lov å kjøpe eller selge narkotika. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix Vis mer

Skal bygge om

Helsebyråd Tone Tellevik-Dahl (Ap) i Oslo kommune avviser Knutsens forslag, og sier det ikke er aktuelt å lage ett eller flere områder hvor det skal være lov å kjøpe eller selge narkotika.

- Jeg synes ikke vi som samfunn skal akseptere at vi skal ha områder hvor loven ikke gjelder. Jeg synes det er mye bedre at vi skal møte disse med helsehjelp og ikke straff, slik Stortinget nå er blitt enige om. Det er heller veien å gå, enn å si at vi skal ha lovløse områder i byen, sier hun.

Hun sier likevel at hun tror det kan være mulig å tilrettelegge uteområder i Oslo bedre.

- Nå bygger jeg om sprøyterommet til et brukerrom. I forbindelse med denne ombyggingen kan vi også se på hva vi gjør med uteområdet, så det kan hende at denne ombyggingen kan løse noen av utfordringene, sier hun.

I dag har kommunen 40 ulike hjelpetiltak i sentrum av byen.

Skal desentralisere

For to år siden startet jobben med å desentralisere tilbudene ut til Oslos bydeler for fullt.

- Det er det som er hovedstrategien. All forskning er helt entydig: Det er desentraliserte tilbud som reduserer de store ansamlingene og de åpne rusmiljøene i bystrøk. Mer lokale tilbud kommer også tettere på brukerne. Der har byer i Danmark, og også Bergen, kommet lenger enn vi har i Oslo, fordi det først er nå når vi har kommet i byråd at dette har tatt fart, sier hun.

Målet er at det etter hvert skal komme møtesteder ute i bydelene, hvor folk både kan få hjelp, aktivitetstilbud, og hvor det deles ut brukerutstyr.

- På sikt er det meningen at vi skal redusere kapasiteten i sentrum til fordel for det vi gjør ute i bydelene. Kapasiteten (den totale, journ.anm.) skal være det samme, men en slik vridning gjør behovet for å dra ned til sentrum mindre, også, sier hun.

Byrådet ønsker at Oslo skal gå foran og være pilot når rusreformen skal iverksettes. Da skal personer som blir tatt for narkotikalovbrudd kunne henvises til helsehjelp i stedet for straff.

De har også bedt om at LAR i Oslo får utvidet sitt spekter av medisiner i behandling til blant annet å inkludere heroin.

Byrådet er skeptisk til antydningen om at «Pål» kunne hatt det bedre om det fantes et friområde i Oslo.

Hun tror snarere det handler om innretningen på LAR, og hvordan kommunen har rigget behandlings- og hjelpetilbudene.

- LAR burde åpne for flere legemidler, her bør helsetilstanden bestemme, ikke vi politikere, sier hun.

Byråden understreker at de er opptatt av å hente erfaring fra nettopp Bergen, som Knutsen trekker fram som en eksempel på en kommune som satser på utearealer for rusmisbrukere.

Dette gjør Bergen

I vestlandshovedstaden er de heller ikke ferdig med å organisere et uteområde for rusmiljøet - og Bergen kommune vil heller ikke gå med på at det er snakk om et friområde hvor det er lov å bruke, besitte eller selge narkotika, slik Knutsen ønsker seg.

- Det er ikke snakk om å lage et friområde hvor narkotika skal være legalisert, men et avgrenset område hvor vi skal tilrettelegge for at det skal gå an for dem å være, sier kommunaldirektør Tommy Johansen for sosial, bolig og inkludering.

Området, som skal anlegges i forbindelse med det såkalte straxhuset i byen, omtales som en «møteplass» for rusmiljøet i politiske dokumenter.

- Hvordan skal man forhindre at det kjøpes, selges eller brukes narkotika på et slikt utendørs område?

- Vi vil ikke lykkes med å forhindre dette fullstendig, men det betyr at vi i større grad enn nå har kontroll på situasjonen, sier Johansen.