Torsdag presenteres statsbudsjettet for 2017. Foto: Are Haram.
Torsdag presenteres statsbudsjettet for 2017. Foto: Are Haram.Vis mer

Vil ha egne avgifter og skatter for finansnæringen

Det som skulle blitt moms på finansielle tjenester, er blitt til ekstra arbeidsgiveravgift og egen selskapsskatt på finansnæringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen): Når statsbudsjettet for 2017 presenteres torsdag heter forslaget trolig «finansskatt», og tanken var å finne noe som kunne fylle hullet på 3,5 milliarder kroner i årlige inntekter fra moms på finansielle tjenester.

Kombinasjon

I realiteten blir forslaget, etter det Finansavisen får opplyst, en kombinasjon av en egen arbeidsgiveravgift og en egen sats i selskapsskatten for finanssektoren.

Bakgrunnen for forslaget er Scheel-utvalgets innstilling. I forslaget om å senke selskapsskatten betydelig, pekte utvalget på underbeskatningen av finansielle tjenester, og anbefalte en merverdiavgift på disse.

I regnestykkene skulle dette finansiere 3,5 milliarder kroner og dette ville samtidig finansiere deler av kuttet i selskapsskatten, skriver Finansavisen tirsdag.

Ganske tidlig viste det seg vanskelig å finne fornuftige avgrensinger på en slik merverdiavgift, og forslaget ble så redusert til en avgift på gebyr-inntektene i finanssektoren. Alt av renter var tidlig helt ute av bildet.

Dansk modell

Flere uavhengige kilder bekrefter nå overfor Finansavisen at Finansdepartementet torsdag legger frem en «dansk modell». Der er finanssektoren underlagt nettopp en høyere selskapsskatt enn andre næringer, og skatten som tilsvarer norsk arbeidsgiveravgift er høyere.

En slik kombo er i internasjonal debatt omtalt som FAT (finansiell aktivitetsskatt). Fortsatt er målet å øke provenyet samlet med 3,5 milliarder kroner med virkning fra 2017.

Andre økonominyheter:
Hva får Oslo kommune inn i eiendomsskatt?
Fikk nøkkelen i juni og solgte etter få uker: Gevinst 1,6 millioner