Vil ha flere innvandrere

Arbeiderpartiet ønsker flere medlemmer og tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Men kvotering sier de blankt nei til.

PLANEN KLAR: Tidligere AUF-leder Manu Hussaini har ledet Arbeiderpartiets minoritetsutvalg, som har lagt fram planen for hvordan Ap skal speile befolkningen bedre. Her sammen med partisektretær Kjersti Stenseng og Kamzy Gunaratnam. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
PLANEN KLAR: Tidligere AUF-leder Manu Hussaini har ledet Arbeiderpartiets minoritetsutvalg, som har lagt fram planen for hvordan Ap skal speile befolkningen bedre. Her sammen med partisektretær Kjersti Stenseng og Kamzy Gunaratnam. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

Arbeiderpartiet vil ha flere med innvandrerbakgrunn i ledende posisjoner, både lokalt og nasjonalt.

- Vi skal bli mer inkluderende og få flere med minoritetsbakgrunn inn i partiet, sier partisekretær Kjersti Stenseng til Dagbladet.

- Å være ny i et politisk parti er utfordrende for mange, og i Ap ser vi at mange nye, uansett bakgrunn, ikke tas godt nok imot. Derfor slutter mange etter ett år eller to - de følte ikke det var et behov for dem. Men Arbeiderpartiet trenger alle, vi er et folkeparti som skal favne bredt. At vi speiler befolkningen er derfor viktig, fortsetter hun.

Partiets minoritetsutvalg, ledet av tidligere AUF-leder Mani Hussaini, har funnet flere arbeidspunkter, deriblant:

  • Mangfoldsledelse inn i lederskolering og systematisk arbeid med rekruttering
  • Enklere og tydeligere språk
  • Relasjonsbygging: samarbeide med fagbevegelsen for å rekruttere arbeidsinnvandrere og Røde Kors for å rekruttere nybosatte flyktninger
  • Åpne møter for alle og lavere terskel for å invitere til Arbeiderpartiets politikkutforming

Nei til kvotering

I tillegg vil partiet bli bedre på å vise fram forbilder med minoritetsbakgrunn, som nevnte Hussaini og Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo.

Men kvotering av personer med innvandrerbakgrunn ønsker partiet ikke.

- Det er en farlig vei å gå å sette folk i en bås som innvandrerpolitiker. Uansett hudfarge og grad av eksotisk navn er man primært Ap-medlem. Det er engasjement, kunnskap, og hvorvidt man vil gjøre en god jobb for partiet, som skal være de viktigste og avgjørende faktorene når man skal bli valgt, ikke hudfarge, sier Hussaini.

- Jeg er glad for at utvalget går mot kvotering basert på bakgrunn. Hvis vi begynner å kvotere inn folk basert på hvilken minoritet de er, da står vi i fare for å bli et parti av folk satt i bås, skyter Stenseng inn.

Mer Raymond enn Hadia

Kamzy Gunaratnam har bakgrunn fra Sri Lanka. Da hun kom inn i Oslo bystyre i 2007 erstattet hun en tamil og ble sånn sett kvotert inn.

Hun mener imidlertid Norge - og Ap - har beveget seg langt siden den gang.

- Jeg har mer til felles med Raymond Johansen enn jeg har med Hadia Tajik, selv om Hadia og jeg har innvandrerbakgrunn. Både Raymond Johansen og jeg er litt rølpete og banner, fleiper Gunaratnam.

- Mange vil få tildelt en rolle de ikke kjenner seg igjen i dersom vi kvoterer inn folk med minoritetsbakgrunn. Men det er viktig at Ap speiler befolkningen og har kandidater med minoritetsbakgrunn. Det kan vi klare uten kvotering, sier hun.

Viktige ord

Dagbladet møter Ap-profilene på Ammerud i det som er Norges viktigste dal, ifølge Gunaratnam. Med på møtet er fire representanter fra ungdomsrådet i bydel Grorud.

UNGDOMSRÅDET: Aurora Vidal (14 år, fra venstre), Ahmet Titrek (15 år) , Alikha Haidi (18 år) og Kasper Kornbakk (15 år) ga råd til Ap-profilene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
UNGDOMSRÅDET: Aurora Vidal (14 år, fra venstre), Ahmet Titrek (15 år) , Alikha Haidi (18 år) og Kasper Kornbakk (15 år) ga råd til Ap-profilene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Ahmet Titrek (15), Aurora Vidal (14), Alikha Haidi (18) og Kasper Kornbakk (15) er enige i at politikere ofte snakker et vanskelig språk.

- Språket til politikerne kan være vanskelig hvis du er vokst opp uten nyheter på TV og foreldre som ikke snakker så godt norsk, sier Ahmet Titrek.

15 år gamle Aurora Vidal sier hun ikke har hatt om politikk på skolen siden fjerde klasse. Hun advarer likevel mot å snakke for enkelt. I stedet kan barn og unge lære ordene som åpner en ny verden.

- Jeg synes samtidig man ikke skal bruke andre ord. Det er viktige ord man ikke bør miste, da blir ordforrådet bare mindre, så jeg synes heller vi skal lære på politikk om skolen, sier Vidal.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer