Russlands president Vladimir Putin skal ha satt i gang med å forsøke å rekruttere flere leiesoldater. Dette skal angivelig være for å finne et alternativ til den beryktede Wagner-gruppa, og for å motvirke innflytelsen de har på krigen i Ukraina.

Det skriver Institute for the Study of War (ISW).

Wagner-gruppa ledes av Jevgenij Prigozjin som omtales som «Putins kokk». Milliardæren og oligarken Prigozjin har i løpet av kort tid blitt en av de mest sentrale personene i Putins krets. Ved opprettelse av et nytt privat militærselskap kan Prigozjin med det miste monopolet han så langt har hatt med Wagner-gruppa.

Wagner-gruppa har i løpet av krigen i Ukraina blitt anklaget for en rekke krigsforbrytelser, blant annet massakren i Butsja tidligere i år. Siden gruppa ble stiftet i 2014 har de også blitt anklaget for krigsforbrytelser i Libya og Syria.

Det er imidlertid uklart om russerne skal sende de nye leiesoldatene til Ukraina.

Derfor er han Putins farligste

- Uønsket, politisk støy

Prigozjin skal i løpet av krigen i Ukraina ha uttrykt seg svært kritisk om det russiske forsvarsdepartementet. Han skal angivelig ha fortalt selv til Putin at militærsjefene ikke håndterer krigen godt nok, skrev Washington Post i oktober.

- Siden krigen har gått såpass dårlig denne høsten, har lederen for Wagner tatt mer plass i det russiske mediebildet. Sammen med haukene på ytre høyre fløy i det politiske landskapet har Jevgenij Prigozjin framstått som en av de fremste kritikerne av Forsvarsministeriet og Generalstaben.

Det sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole til Dagbladet.

- Prigozjin mener at ledelsen i Moskva ikke er hardhendte nok, og at Putin dermed bruker for lite makt. Wagner-gruppen ser ut til å ha stor klangbunn blant haukene i russisk politikk, samt blant militæreksperter og veteraner.

Heier mener kritikken fra Prigozjin imidlertid kan være en fordel for Putin. Da kan Putin sette kritikken opp mot generalstaben og forsvarsministeriet, og med det kan han selv slippe unna ansvaret.

- Men det å etablere et alternativ til Wagner-gruppen kan også bety at kritikken fra Prigozjin begynner å bli brysom – en form for politisk støy som ikke lenger ses på som et nyttig hjelpemiddel som Putin kan bruke for å stille de ulike leirene opp mot hverandre.

Russere: - Skyt atomvåpen mot USA

Unntak

I sitt prosjekt med et nytt privat militærselskap skal russerne angivelig ha rekruttert den russiske tjenestemannen Armen Sarkiysan, som har tilknytning til Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj.

Da Janykovytsj var president jobbet Ukraina med en assosieringsavtale med EU, som skulle være første steg til et ukrainsk EU-medlemskap. Men Janukovitsj nektet å undertegne avtalen, og det førte til store opptøyer på Majdanplassen i Kyiv. Janukovitsj flyktet til Russland, og ble etter dette avsatt.

Sarkiysan skal angivelig bli den nye lederen for fengslene i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina, skriver ISW. Sarkiysan skal også ha til hensikt å opprette et nytt privat militært selskap, og den russisk-armenske forretningsmannen Samvel Karpetyan skal stå som sponsor for gruppa. Karpetyan er blant annet eier av Tashir Holding Company, som er underleverandør av det russiske statlige energiselskapet Gazprom.

Ifølge tenketanken er det sannsynlig at høytstående russiske tjenestemenn har godkjent intensjonene til Sarkiysan. Dette med bakgrunn i at private militærselskap i Russland er ulovlig. I dag er det eneste kjente private militærselskapet Wagner-gruppa.

- Da blir Nato et legitimt mål

- Ingen påvirkning

På spørsmål om bruken av nye leiesoldater i krigen i Ukraina kan være en måte for Russland å skjule sine reelle tapstall, svarer Heier:

- Ved å ta i bruk private sikkerhetstjenester blir det enklere å tåkelegge hvor mange soldater Russland sender til fronten. Det er et viktig, dels fordi det kan dempe den innenrikspolitiske kritikken mot Putin, men også fordi tallene blir mer usikre hos motpartens etterretningsorganer.

Han mener også bruken av leiesoldater kan dempe kritikken Putin får i innenrikspolitiske spørsmål.

- De som drepes i krigen vil ikke være russiske vernepliktige, men være basert på en form for frivillighet. Dermed reduseres også kritikken fra soldatmødre og familier som i økende grad har begynt å engasjere seg.

Heier er imidlertid tydelig på at russernes problemer under krigen i Ukraina vil fortsette, selv hvis nye leiesoldater går inn i Ukraina.

- Det vil ikke ha noe som helst påvirkning. De inngår ikke i et større samtrent kampsystem der de ulike delene i systemet gjør hverandre gode, sier Heier.

- Nye soldater vil ikke endre grunnproblemet til de russiske styrkene. Den russiske militærorganisasjonen er fragmentert og altfor sentralisert. Det er altfor dårlige samtrente soldater som har dårlig tilgang på våpenteknologi.