Vil ha hemmelig miljørapport på bordet

Gunnar Kvassheim (V) om korallsaken. Havforsker vil ha hemmelig miljørapport på bordet.

- MÅ ERKJENNE FEIL: Venstres miljøpolitiske talsmann, Gunnar Kvassheim, om regjeringen. Foto: Venstre.no.
- MÅ ERKJENNE FEIL: Venstres miljøpolitiske talsmann, Gunnar Kvassheim, om regjeringen. Foto: Venstre.no. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet hemmeligholder den eneste nøytrale miljøvurderingen som er laget siden det sårbare korall-verneområdet ved Sularevet ble åpnet for leteboring.

Venstres miljøpolitiske talsmann, Gunnar Kvassheim, mener det er en selvfølge at alt materiale i saken frigjøres.

- Det er all grunn til å frigjøre disse dokumentene og jeg forventer at statsråden gjør det, sier Kvassheim.

Også havforsker Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet mener rapportene må komme på bordet.

- Dette er veldig rart. Hvis de har gjort en grundig miljøvurdering, som statssekretær Kåss sier, så er vel det en positiv ting å legge fram. Man vil jo gjøre seg noen tanker dersom de ikke gjør det, sier Fosså til Dagbladet.no.

- Uholdbart
Gunnar Kvassheim mener områdene ikke burde vært utlyst på nytt og at letelisensen bør trekkes tilbake.

- Det er flere regjeringer som må ta ansvaret for det som har skjedd. Men i lys av debatten som har vært i seinere tid, burde regjeringen ha styrt klar av dette korallrevet og erkjent at letelisensen ikke burde ha vært gitt. Fagfolk har uttalt seg tindrende klart om at det er store verdier knyttet til korallrevene og at en ikke bør tillate noen form for miljøbelastning, sier Kvassheim.

Han synes det er merkverdig at statssekretær Robin Martin Kåss sier at en må regne med noe skader på korallrevet.

- Det er et helt uholdbart standpunkt. Her skulle man ha inntatt et føre var-standpunkt. Dette er en bekreftelse på at regjeringen er helt avslappet i forhold til å ta vare på korallrev og miljøet under havoverflaten. Regjeringen har forsømt seg når det gjelder å beskytte korallrev, sier Gunnar Kvassheim.

IKKE KONSULTERT: Havforskningsinstituttet og korallforsker Jan Helge Fosså ble ikke spurt før korallområdet ble åpnet for prøveboring. Foto: Privat.
IKKE KONSULTERT: Havforskningsinstituttet og korallforsker Jan Helge Fosså ble ikke spurt før korallområdet ble åpnet for prøveboring. Foto: Privat. Vis mer

«Grundig vurdering»
Statssekretær Robin Martin Kåss sa til Dagbladet.no 27. februar at det var gjort en grundig miljøvurdering før det ble gitt lete-konsesjon ved Sularevet.

Da Dagbladet.no spurte hvilken vurdering dette var, henviste departementet til to undersøkelser som oljeselskapet GdF selv har betalt konsulenter for å utføre. OED har ikke fått oversendt disse rapportene.

Da Dagbladet.no konfronterer Kåss med dette, sier han at det ble gjort en grundig helhetsvurdering av saken da den forenklede tildelingsordningen, TFO, ble etablert i 2003, men at han selv ikke har satt seg inn i denne.

Det er denne vurderingen som nå holdes hemmelig.

Gunnar Kvassheim etterlyser miljøvernminister Erik Solheim engasjement i saken.

- Han har ikke engasjert seg i saken. Da ville dette vært stoppet, sier Kvassheim.

SULAREVET:

• Ligger utenfor kysten av Frøya i Sør-Trøndelag, mellom 280 til 300 meter under havoverflaten.
• Er 15 kilometer langt, 700 meter bredt og har inntil 35 meter høye formasjoner.
• Vernet for bunntråling i 1999 som Norges og verdens første fredede kaldtvannskorallrev.
• Norske myndigheter har nominert det som internasjonalt OSPAR-verneområde.
• Konsesjonen for den såkalte Møreblokken, der også Sularevet inngår, ble utlyst i 1991, før korallrevene ble oppdaget
• Til tross for korallfunnet og advarsel fra SFT om konsekvensene, ble feltet innlemmet i TFO-ordningen i 2003 - fordi blokken hadde vært utlyst tidligere.
• Greenpeace, som ved en tilfeldighet fant ut at sammenfallet mellom blokken og korallrevet, mener letelisensen må trekkes tilbake.
Norge har verdens største kjente forekomster av kaldtvannskorallrev.
• Revene vokser svært seint - fra noen få millimeter til to centimeter i året, og de eldste delene av norske korallrev er om lag 8500 år gamle.
• Korallrevene er havområdenes parallell til landjordas regnskog både når det gjelder mangfold, viktige økosystem-funksjoner og annen nytteverdi.

Kilde: Regjeringen.no, Dagbladet.no, Havforskningsinstituttet, Greenpeace.Klikk for innhold

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer