Vil ha høyere strømpriser

Høyere strømpriser for forbrukerne. Det er ett av en serie tiltak Energiutvalget foreslår for å få ned energiforbruket i Norge fram mot år 2020.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag overleverte utvalgsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen rapporten til olje- og energiminister Marit Arnstad (Sp). Rapporten skal danne grunnlag for en stortingsmelding om energipolitikken framover som etter planen skal legges fram før påske.

Økt forbruk

Energiutvalget kommer ikke med klare anbefalinger, men trekker opp fire ulike scenarioer for hvordan bruk av energi kan utvikle seg i årene framover. De fire scenarioene er kalt Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien og Grønn hjernekraft. De to første alternativene innebærer kraftig økning i energiforbruket, de to andre svak vekst eller stabilisering av forbruket i forhold til 1996-nivået.

- Jeg tror ingen av scenarioene vil slå til. De fire alternativene vil vise hvilke valg vi står overfor og gjøre oss mer bevisste på konsekvensene. Ny kunnskap og teknologi vil også være nødvendig i årene framover, sa utvalgsleder Strøm-Erichsen.

Hun konkluderte med at rapporten har lagt grunnlaget for en ny energidebatt i Norge.

- Etter det foreløpige kjennskapet jeg har til rapporten, forstår jeg at det Norge trenger i årene framover, ikke er stø kurs slik energipolitikken er utformet nå, men en ny kurs, sa statsråd Arnstad.

Mer strøm

Det er strømforbruket blant private som stadig blir større. Utvalget forslår derfor å øke el-avgiften med 30 øre per kilowatttime. Det vil gi en faktisk pris til forbrukerne på 90 øre. Utvalget mener økningen bør foretas gradvis og samtidig være fordelt i etapper. I en slik modell vil lavt forbruk gi lavere økning i avgiften, høyt forbruk større økning i en trappemodell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvalget har vurdert energi- og kraftbalansen for Norge fram mot år 2020 og tror blant annet at utviklingen av internasjonale klima- og miljøavtaler vil bli skjerpet.

CO2-fritt

Utvalget anbefaler at det satses på andre energikilder enn vannkraft: vannbåren varme, bioenergi, varmepumper, vindkraft og andre fornybare energikilder. Muligheten for at det utvikles CO2-frie gasskraftverk gir også store muligheter, ifølge utvalgsleder Strøm-Erichsen.

Det var Norsk Hydro som i vinter lanserte muligheten for å utvikle gasskraftverk med nesten CO2-frie utslipp. Konserndirektør Thor Håkstad som har vært medlem av energiutvalget, sa ved presentasjonen av rapporten at Norsk Hydro nå mener det er større grunn til å tro at utslippsfrie gasskraftverk vil la seg realisere enn det var da Hydro lanserte løsningen.

Fornøyde

Både Venstre og Sosialistisk Venstreparti er fornøyde med energiutvalgets rapport. Parlamentarisk leder for Venstre, Gunnar Kvassheim, mener rapporten viser at en mer fremtidsrettet energipolitikk ikke er en trussel for sysselsettingen, men vil bidra til fornyelse av norsk næringsliv.

Energipolitisk talsmann for SV, Hallgeir Langeland, mener det er særlig positivt at utvalget har gitt en bred gjennomgang av mulighetene for økt energiproduktivitet og nye fornybare energikilder.

(NTB)