Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vil ha karriereråd i skolen

Ungdom hopper fra utdanning til utdanning, mange slutter på skolen eller utdanner seg til ledighet. Senterpartiet skylder på dårlig karriererådgivning i skolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Mye kunne vært unngått med skikkelige karriereveiledere i skolen, mener Rune J. Skjælaaen i Senterpartiet.

Han minner om at bare 57 prosent av elevene i videregående skole fullfører på normert tid.

- Ungdom som ikke vet hva de vil, eller hva de kan, får i dag ikke mye hjelp i skolen. Det er som regel en lærer som fungerer som både sosialveileder, timelærer og karriereveileder, sier Skjælaaen.

Vanskelig valg


Rådgivningstjenesten er mildt sagt dårlig. Veilederen har liten tid, få ressurser og ikke formell utdannelse til å drive med rådgivning, fortetter han.
Han vil ha profesjonelle karriererådgivere inn i skolen.
Det vil også 10.-klassingene Mira Haugan (15) og Beate Øvland (15).
- Jeg vil gjerne snakke med en slik rådgiver. Jeg kunne kanskje blitt mer klar over hva jeg kan bli god til, og hvilke egenskaper jeg har, sier Beate. Jentene går sisteåret på Ris skole, og begge har valgt allmennfag til neste år. Jentene har fått felles rådgivning om videregående skole, men i tillegg har de snakket alene med veilederen. Det er det ikke alle 10.-klassinger som får.
- Veilederen fungerer mest som en informasjonskilde. Det ble ikke så veldig personlig, sier Mira.
Nå ønsker Senterpartiet å sette av mer ressurser til karriererådgivning i skolen, og fremmer derfor krav til regjeringen om å gi norske elever bedre yrkesveiledning.

Salderingspost


Leder ved Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Vidar Grøtta, mener det burde være en soleklar rett for elever å få en god karriererådgiver.
- Det har blitt en salderingspost i skolen som ikke blir lagt vekt på. Mange rådgivere vil jobbe mer med det, men sier at det er satt av for lite tid til det. Det er knyttet lite faglig prestisje til jobben, sier Grøtta.
Han mener karriererådgivere må kvalitetssikres.
- I dag har vi inntrykk at de fleste veilederne må finne opp jobben sin selv. Nå kan hvem som helst stille seg i en bod og si at de er karriereveiledere, uten å ha noen faglig forankring. Rådgiverne blir bombardert av reklamepreget info fra skoler, og det er vanskelig å skille mellom hva de bør anbefale, og hva som er egnet for de forskjellige elevene, sier han.

<B>HAR VALGT: Mira Haugan (15) og Beate Øvland (15) har allerede valgt linje på videregående, med litt hjelp fra yrkesveileder. - Det hadde vært bra med en som kunne sett andre sider av oss enn det vi klarer å se selv, sier jentene.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media