NATO og INF-avtalen

Vil ha Kina med på atomavtale

NATO bør jobbe for å få både Russland, USA og Kina med i en ny nedrustningsavtale, mener forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. - Vi må unngå et nytt atomvåpenkappløp, sier han.

REDDE INF-AVTALEN: - Det viktigste for NATOs forsvarsministre som møtes i Brussel denne uka, er drøfte hvordan atomnedrustningsavtalen kan reforhandles og utvides til omfatte flere atommakter. Norge har brukt sine kanaler for å holde dialog med Russland, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Her sammen med statsminister Erna Solberg på Rena leir. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
REDDE INF-AVTALEN: - Det viktigste for NATOs forsvarsministre som møtes i Brussel denne uka, er drøfte hvordan atomnedrustningsavtalen kan reforhandles og utvides til omfatte flere atommakter. Norge har brukt sine kanaler for å holde dialog med Russland, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Her sammen med statsminister Erna Solberg på Rena leir. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Hva skjer etter 2. august, når avtalen mellom Russland og USA om forbud mot atomraketter, INF-avtalen, går ut? Hva bør NATO gjøre?

Det er ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) den viktigste saken NATO må drøfte nå. Onsdag og torsdag møtes alliansens forsvarsministre i Brussel.

- Uten en slik avtale, kan vi få et nytt atomvåpenkappløp. Det vil vi ikke ha, sier Bakke-Jensen til Dagbladet.

USA har sagt opp avtalen fra 1987, som USA med støtte fra NATO mener Russland har brutt lenge. NATO-sjef Jens Stoltenberg har sagt at NATO vil ta nødvendige beslutninger for å sikre de alliertes trygghet.

Uten atomavtale

NATO-sjef Jens Stoltenberg og andre ledere i NATO-landene har gjentatte ganger appellert til Russland om å respektere avtalen, uten at det har hjulpet.

2. august vil verden være uten en avtale mot utplassering og bruk av mellomdistanseraketter med atomvåpen.

- Vi har støttet USA i å si opp avtalen når Russland ikke overholder den. Et av Russlands ankepunkter er at en avtale som bare omfatter USA og Russland vil de ikke være med på. Det er jo andre land, først og fremst Kina, som har atomvåpen.

- Så det å få til et globalt arbeid og en avtale som omfatter flere land, kan jo være en vei å gå. Vårt budskap har hele tiden vært at vi trenger mer, ikke mindre internasjonalt samarbeid.

Få Kina med

- Mener du NATO bør ta et slikt initiativ overfor Kina? Eller bør USA gjøre det?

- NATO kan selvsagt gjøre det. Eller NATO bli kan enig med USA om at de tar kontakt. Vi har hele tiden støttet USA, men registrerer samtidig at Russland ikke vil være med i en avtale der bare to av tre supermakter er med. NATO-landene har stått bak USA, men samtidig har vi vært tydelige på at alenegang ikke er veien å gå, og at vi må jobbe i lag.

- Er det sannsynlig at Russland kan være interessert i slike forhandlinger?

- Vi må gjøre et forsøk og se om det er en farbar vei.

- Etter forrige forsvarsministermøte i februar sa du at Norge vil bruke sitt naboskap og sine tradisjonelt gode relasjoner med Russland til å styrke dialogen? Har dere gjort det?

- Ja, vi bruker alle kanaler til å snakke med Russland, og vi har mange kanaler i motsetning til andre NATO-land. Det er viktig å ikke isolere Russland, sier Bakke-Jensen.

- Glem Kina

- Å få Kina med, kan man se bort fra. Kina ser seg ikke tjent med det, sier Lodgaard.

Han tror det er små muligheter for å redde INF-avtalen, men sier «den gode nyheten» er at amerikanerne neppe vil utplassere nye atomraketter i Europa.

- Da det ble forhandlet om INF-avtalen på 80-tallet, prøvde Sovjetunionen å holde Sibir utenfor. Det hadde med Kina å gjøre. I 2007 uttalte Putin at avtalen ikke lenger var i Russlands interesse. USAs sikkerhetsrådgiver John Bolton sa i fjor at «det dreier se om Kina».

- Kina har bygd et massivt arsenal av INF-raketter med konvensjonelle ladninger. USA ønsker å danne motvekt mot dette, og vil derfor frigjøre seg fra INF-avtalen og de begrensningene den legger på avtalepartene.

DØDFØDT: Det er dødfødt å tro at Kina vil være med på noen rustningskontrollavtale med USA og Russland, sier seniorrådgiver ved NUPI og ekspert på sikkerhetspolitikk, Sverre Lodgaard. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX
DØDFØDT: Det er dødfødt å tro at Kina vil være med på noen rustningskontrollavtale med USA og Russland, sier seniorrådgiver ved NUPI og ekspert på sikkerhetspolitikk, Sverre Lodgaard. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX Vis mer

- Så har det lenge vært en disputt mellom vestlige land og Russland om hvem som har forbrutt seg mot avtalen. Nå er det nesten sikkert at avtalen går ut. Men tanken på å få med Kina, er dødfødt. De er ikke rede til å inngå noen rustningskontrollavtale med USA og Russland, sier Lodgaard.

Han sier det er vanskelig å spå om hvordan NATO vil svare.

- Men det blir neppe en symmetrisk reaksjon, og det vil neppe komme nye atomvåpen i Europa, sier Lodgaard.

Bevege seg mot to prosent

Et fast tema på NATO-møter, særlig siden 2014, er «byrdefordeling». Det vil si at USA krever at de europeiske allierte tar en større del av NATO-regninga. På NATO-toppmøtet i Wales i 2014 besluttet NATO-landene at de skulle bevege seg mot to prosent av landenes BNP innen 2024. Bare åtte land har nådd målet. Men alle landene har stoppet forsvarskutt, mange har nærmet seg to prosent og flere har planer for komme dit.

Ifølge de ferskeste tallene bruker Norge nå 1, 7 prosent av BNP til forsvar. Frank Bakke-Jensen, som nå jobber med en ny langtidsplan for forsvaret, sier at premisset er man skal bevege seg ytterligere i retning to prosent.

Før Høyres landsmøte i vår sa statsminister Erna Solberg at målet er urealistisk å nå. Bakke-Jensen sa at to prosentmålet er et bevegelig mål, som et er uegnet å styre etter. Landsmøtet presiserte at målet må ses i forhold til det økonomiske handlingsrommet.

- Ingen som er forpliktet på toprosentmålet kan se bort fra handlingsrommet i økonomien. Det handler om prioriteringer. Vi skal også være klar over, at for oss er det viktig å bruke pengene riktig.

Og så handler byrdefordeling om mer enn to prosent av BNP. Vi bruker mer enn 20 prosent av forsvarsbudsjettet til investering, og de kapasitetene vi har, er komplementære til NATO-kollektivet. Vi trener mer sammen og har løftet det kollektive forsvaret, sier Bakke-Jensen.

Skal øke

- Men neste år skal prosenten øke?

- Målet er at vi skal bevege oss mot to prosent. Da må prosenten øke, sier Bakke-Jensen.

USA stiller nå med sin tredje forsvarsminister siden Donald Trump ble president. James Mattis sa opp, og Patrick Shanahan som fungerte og deltok på det forrige forsvarsministermøtet i februar, trakk seg fra jobben. Nå kommer Mark Esper. Også Storbritannia har hatt hyppige skifter av forsvarsministre.