Vil ha loddtrekning til toppene

Turistifiseringen av verdens høyeste fjell, som Mount Everest og K2, er nå blitt en trussel for klatrernes sikkerhet. Dette mener forfatter og fjellklatrer Jon Gangdal.

KØ: På de best besøkte dagene, når 150 klatrere toppen av Mount Everest. Dette bildet tok den nepalske sherpaen Nimsdai (Nirmal «Nims» Purja) 22. mai 2019. Foto: Project Possible / AFP / NTB
KØ: På de best besøkte dagene, når 150 klatrere toppen av Mount Everest. Dette bildet tok den nepalske sherpaen Nimsdai (Nirmal «Nims» Purja) 22. mai 2019. Foto: Project Possible / AFP / NTB Vis mer
Publisert

- Nå er det ikke fjellet som utgjør den største risikoen lenger, men mengden av andre klatrere, sier forfatter og fjellklatrer Jon Gangdal til Dagbladet.

Selv har han vært på Mount Everest ikke mindre enn fire ganger – i 1994, 1996, 2003 og 2005. Én gang, i 2005, nådde han selv toppen. I tillegg har han besteget fire av de 14 andre toppene over 8000 moh.

Selvom ekspedisjonene er blitt kommersialisert, er dødsrisikoen gått ned.

Mer om det seinere. Først hvordan de profesjonelle turoperatørene øker belastningen på fjellet.

MÅ ENDRES: Fjellklatrer Jon Gangdal mener klatrerne må trekke lodd om hvem som får gå til toppen av K2 og Mount Everest. Her på Turtagrø, Jotunheimen. Foto: Christina Krüger
MÅ ENDRES: Fjellklatrer Jon Gangdal mener klatrerne må trekke lodd om hvem som får gå til toppen av K2 og Mount Everest. Her på Turtagrø, Jotunheimen. Foto: Christina Krüger Vis mer

Går samtidig

Første bestigning av verdens høyeste fjell, Mount Everest med sine 8 849 moh., var 29. mai 1953 da Edmund Hillary og Tenzing Norgay klarte bragden. Året etter ble K2 besteget første gang. I dag er det på de best besøkte dagene cirka 150 bestigninger av Mount Everest. Rundt 3000 klatrere besøker en av de to basecampene ved Mount Everest på én sesong.

For å komme opp på toppen av Mount Everest, er man avhengig av et «værvindu». Jetvindene bestemmer når slike vinduer med godt vær oppstår.

Et sveitsisk firma har i mange år vist seg å levere de beste analysene av jetvindenes bevegelser.

- Ekspedisjonslederne sitter med hver sine værmeldinger, som de tror de er alene om. Problemet er at alle har de samme værmeldingene. Plutselig er alle på samme sted til samme tid, forteller Gangdal. Han legger til:

- Klatrerne representerer da en risiko også for sherpaene, som har dette som arbeidsplass og er så lojale mot sine oppdragsgivere at selv risikerer livet for å redde dem.

I 2019 satte den nepalske sherpaen Nirmal «Nims» Purja verdensrekord da han besteg alle verdens 14 topper over 8000 moh. på én sesong – seks måneder og seks dager. Bildet han tok av køen opp Mount Everest 22. mai det året, er blitt verdenskjent.

Vil ha kvotering

Fjellklatrer Jon Gangdal er klar – det kan ikke være så mange som går mot toppen av Mount Everest samtidig:

- Det må etableres en kvoteringsordning med et begrenset antall personer fra hver ekspedisjon som kan komme på toppen. Så får de heller trekke lodd internt om hvem som skal få første, andre og tredje toppsjanse.

Han mener hver ekspedisjon må legge opp til at ikke alle kommer opp samtidig, og de må benytte flere slike værvinduer. Da vil ekspedisjonen ta lengre tid. Samtidig er det allerede innført strengere krav til hver enkelt klatrers kvalifikasjoner, men det er ikke tilstrekkelig og er for enkelt å omgå, mener den erfarne klatreren.

- Selskapene må informere om at her er det loddtrekning, og de som er i best form, får prøve seg først, sier han.

1996 var den første, store kommersielle sesongen på Mount Everest. Siden har aktørene bare blitt proffere og klatreturistene flere.

HIMALAYA: En rekke fjellklatreres camp blir her rammet av snøras. Video: KameraOne. Reporter: Magnus Paus Vis mer

- Tidligere var suksesskriteriet for en vellykket ekspedisjon at man hadde fått én person på toppen. Nå er målet er å få alle på toppen og det legges til rette for det, sier Gangdal.

Den utviklingen gjør også at belastningen på fjellene blir mye større.

«Turistifisert»

HENTET SØPPEL: Dette er noe av fangsten etter en opprydningsaksjon i juni 2019 ved Mount Everest. Foto: REUTERS/Navesh Chitrakar / NTB
HENTET SØPPEL: Dette er noe av fangsten etter en opprydningsaksjon i juni 2019 ved Mount Everest. Foto: REUTERS/Navesh Chitrakar / NTB Vis mer

Eventyrer, forfatter, fjellklatrer og turmann Stein P. Aasheim påpeker at Mount Everest og K2 er blitt «turistifisert» i mye større grad. K2 omtales i klatrekretser som «det nye Mount Everest».

- Før de kommersielle ekspedisjonene startet i 1986, ble de som skulle bestige Mount Everest rekruttert fra klatremiljøet. Nå trenger du ikke være fjellklatrer for å klare turen lenger. Sherpaene legger tau helt til toppen og det er et ferdig-organisert opplegg, sier Aasheim.

Da han besteg verdens høyeste fjell for 36 år siden, la de opp ruta og alle faste tau selv.

I dag drives ekspedisjonene av profesjonelle firmaer, forteller Aasheim. Firmaene legger opp all logistikken, hver deltaker som prøvde seg på K2 i sommer hadde i snitt med seg 1,6 sherpaer, som bærer bagasje og oksygen for dem.

Statistikk fra Himalaya database viser at antallet klatrere som prøver seg på Himalayas topper har eksplodert etter 1990. Samtidig har dødsraten, antall klatrere som dør i forsøket, gått ned.

STORE ENDRINGER: Stein P. Aasheim mener mye har endret seg siden han selv gikk på Mount Everest i 1985. Foto: Kyrre Lien / NTB .
STORE ENDRINGER: Stein P. Aasheim mener mye har endret seg siden han selv gikk på Mount Everest i 1985. Foto: Kyrre Lien / NTB . Vis mer

Tidligere var det vanlig å operere med tall som at hver fjerde klatrer til K2, verdens nest høyeste fjell, døde. Dette er langt fra sannheten, særlig nå. Faktisk er det tvilsomt om det noensinne har vært sant.

Flere prøver

For å komme fram til en dødelighet på 22,4 prosent til K2, har man sett på antall toppbestigninger i forhold til antall dødsfall. Men antall toppbestigninger har alltid vært en brøkdel av antall klatrere – langt flere forsøker seg på toppen, enn dem som greier det.

Så la oss se på hvordan tallene faktisk er:

Fra 1950 til 1989 forsøkte 6250 klatrere seg på topper over 8000 moh. 179 av dem døde. Det gir en dødsrate på 2,86 prosent.

Tilsvarende hadde de profesjonelle sherpaene i samme periode en dødsrate på 2,07 prosent.

Fra 1990 til 2019 eksploderte antall klatrere. I den perioden har nesten 26 000 klatrere forsøkt seg på toppen av 8000-meterne.

Samtidig falt dødsraten til 1,26 prosent. Tilsvarende falt dødsraten blant sherpaene til 0,75 prosent.

MYE SØPPEL: Nå får du bot om du ikke tar med deg teltet ut igjen, men slik så det ut da de ryddet opp 8000 moh i mai 2010. Foto: AFP / Namgyal SHERPA/ NTB
MYE SØPPEL: Nå får du bot om du ikke tar med deg teltet ut igjen, men slik så det ut da de ryddet opp 8000 moh i mai 2010. Foto: AFP / Namgyal SHERPA/ NTB Vis mer

- Dødsraten er altså halvert, sier Jon Gangdal.

Den seinere tid har også langt flere av dem som prøver seg, nådd toppen. Fra 1950 til 1989 prøvde 6250 klatrere seg på toppene over 8000 moh. 903 av dem nådde toppen. Altså kom 14 prosent av dem som prøvde seg, opp.

Flere kommer opp

Fra 1990 og fram til 2019, prøvde 25 869 seg på 8000-meterne. 10 319–40 prosent - av dem klarte det. Altså har antall som når toppen gått opp fra 1,4 av 10, til 4 av 10.

PÅ TOPPEN: I 2009 var Jon Gangdal første nordmann på verdens tredje høyeste fjell, Kangchenjunga (8596 moh). Foto: Privat
PÅ TOPPEN: I 2009 var Jon Gangdal første nordmann på verdens tredje høyeste fjell, Kangchenjunga (8596 moh). Foto: Privat Vis mer

- Det har vært en voldsom utvikling, som henger sammen med at det er blitt mye mer bruk av faste tau, stiger og mye mer sherpa-hjelp per klatrer. Tidligere var det et krav om at alle skulle klare å klatre selv. Nå er det både én, to og tre sherpaer per klatrer, ofte én som dytter og én som drar, sier Gangdal.

Forsøplingen har vært et annet problem med de store ekspedisjonene til verdens tak. Nå har flere opprydningsaksjoner vært satt i gang, og det er også innført pant på oksygenflasker og plikt til å ta med telt og annet utstyr ut igjen.

- Jeg tror søppel er et mindre problem nå. Det er mye strengere - hvis du ikke har vært i livsfare, må du ta med deg søppelet ut igjen. Hver ekspedisjon må også sette opp toaletter med plastdunker som veies før de bæres ut fra Base Camp av jakokser, sier Gangdal.

Men også her merkes klimaendringene.

- Når breende smelter, kommer gammelt søppel opp, og mindre heldige syn som menneskekropper gravlagt i bresprekker, sier Gangdal.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer