MAKS GJELD: Norges mest kjente borettslag, Tertitten, anført av Robert Stoltenberg og Ruth (Sidsel Rørli). Nå ønsker regjeringen å innføre maksgrense for fellesgjeld i borettslag. 
Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX .
MAKS GJELD: Norges mest kjente borettslag, Tertitten, anført av Robert Stoltenberg og Ruth (Sidsel Rørli). Nå ønsker regjeringen å innføre maksgrense for fellesgjeld i borettslag. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX .Vis mer

Vil ha maksgrense for fellesgjeld i borettslag

Må ikke overstige 75 prosent av kjøpesummen, sier Kleppa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen vil lovfeste at fellesgjeld i borettslag ikke må overstige 75 prosent av kjøpesummen, sier kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til NRK.

For 14 dager siden fikk hun brev fra Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) der regjeringen blir bedt om å sette maksgrensen ved 70 prosent.

- Vanlig praksis i OBOS og andre store borettslag er at fellesgjeld ikke overstiger 70 prosent. Det er fortsatt vårt syn, men det er likevel et stort fremskritt at vi nå får fastsatt en grense, sier avdelingsdirektør Thor Eek i NBBL til NTB.

Eek sier det i mange sammenhenger er en stor fordel at borettslag kan ta opp store felleslån til bedre rentebetingelser enn den enkelte vil få.

- Disse fordelene vil ikke bli redusert med en maksgrense som vi nå får, sier han.

Reddet av rentekuttet

NBBL har lenge advart mot det boligbyggelagene oppfattet som et misbruk av endringene i borettsloven som ble gjennomført i 2003. For nøyaktig tre år siden sa NBBL-sjefen, Ralph Norberg til NTB at man måtte slutte å «lokke ungdom i boligfella.»

Spesielt advarte Norberg mot de frittstående borettslagene som ikke var medlemmer i et boligbyggelag. Hvis noe gikk galt, ville medlemmene her bli ansvarlig også for naboens gjeld. I boligbyggelagene har man husleiefond som gir sikkerhet.

Nå sier direktør Eek at den situasjonen man var inne i på ettersommeren i fjor har blitt noe lettere på grunn av rentekuttene.

- Det er ønskelig at de mange som har kjøpt leiligheter uten å ha særlig egenkapital kan benytte den nåværende lave renten til å konsolidere sin egen økonomi, sier Eek.

Ikke tilbakevirkende kraft

Han sier det selvsagt ikke er mulig å gi ordningen med maksgrense tilbakevirkende kraft, men det er viktig at vi nå får lovfestet en ordning som betyr at den enkelte kjøper i fremtiden må gjennom en reell kredittvurdering.

Han tror ikke at vi står foran en ny runde med etablering av borettslag som har svak økonomi.

Men ikke alle innser betydningen av å hindre at ungdom lokkes i gjeldsfella.

Den nye stortingskandidaten for Oslo HÃyre, Michael Tetzschner, sier til NRK at regjeringens forslag er unødvendig.

- Det er mye staten har lyst til å regulere og styre. Dette må være en totalt unødvendig begrensning. Vi må forutsette at den enkelte låntaker og långiver kjenner den risikoen de tar ved å inngå en låneavtale, sier Tetzschner.

(NTB)