Vil ha nei til Sampo

Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen regner med at det statlige Folketrygdfondet og andre Storebrand-aksjonærer tar hensyn til de politiske signalene om å stanse finske Sampos oppkjøp av det norske forsikringsselskapet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Schjøtt-Pedersen har uttalt at det er av vital interesse for Norge at Storebrand forblir norsk. Men en rekke forhold gjør at staten verken har midler eller muligheter til å gjøre stort mer enn å komme med vennlige oppfordringer, blir det påpekt i flere aviser tirsdag.

Gjennom Folketrygdfondet og sitt eierskap i Den norske Bank (DnB) har staten indirekte mer enn 10 prosent av aksjene i Storebrand. Sampo må ha 90 prosent av aksjene i Storebrand for å kunne ta over selskapet. Dersom Folketrygdfondet og DnB tar signalene fra finansministeren og fra et flertall av stortingspartiene, så kan det finske oppkjøpet blokkeres.

Taper milliarder

Et nei fra 10 prosent Storebrands aksjonærer ser ut til å være det det eneste som kan stanse det finske oppkjøpet. Men de fleste av aksjonærene i Storebrand kommer til å godta tilbudet fra Sampo, fordi det i verdi ligger 12 kroner per aksje over tilbudet fra DnB. Et annet spørsmål er også hvor lenge et mindretall av aksjonærene kan tvinge gjennom et nei som går på tvers av det styret i Storebrand anbefaler og det et flertall av aksjonærene ønsker.

- Hvorfor skal Storebrands aksjonærer gi bort 3,3 milliarder kroner, spør butikk-kjede-eier og Storebrand aksjonær Stein Erik Hagen.

Ifølge Dagens Næringsliv representerer tilbudet fra Sampo og DnB en forskjell på 225 millioner kroner for den norske kjøpsmannskongen. Og Folketrygfondet vil tape 360 millioner kroner brutto på å godta tilbudet fra DnB i stedet for tilbudet fra Sampo.

Også investoren Christen Sveaas er Storebrand-aksjonær, og han ønsker også salg til Sampo. Sveaas er samtidig storaksjonær i Orkla, som sitter på om lag 10 prosent av aksjene i Storebrand.

Konsesjonsspørsmålet

For at Sampo skal overta Storebrand, må det finske selskapet ha konsesjon fra de norske myndighetene. Det vil i siste instans si finansminister Schjøtt-Pedersen, etter at Kredittilsynet har vurdert saken. De fleste kommentarene i tirsdags-avisene går på at Norge ut fra EØS-avtalen ikke kan si nei til å gi konsesjon.

- Det er ikke mulig å avslå en konsesjonssøknad fra Sampo fordi det er et utenlandsk selskap. Etter EØS-avtalen skal vi ikke diskriminere etter nasjonalitet, sier sjefen for Kredittilsynet, Bjørn Skogstad Aamo.

Et konsesjons-nei til Sampo fra de norske myndighetene vil være en «krigserklæring» mot EFTAS kontrollorgan ESA og EU. Og det er lite trolig at en slik «krigserklæring» vil komme fra regjeringen Stoltenberg.

Venstres finanspolitiske talsmann, Terje Johansen, mener at staten ikke må bruke sin eiermakt til å stanse Sampo. Staten må heller løse den oppståtte situasjonen ved å gi DnB klarsignal om delta i en budkrig om Storebrand.

- Jeg mener at høyeste bud må gjelde. Vi kan ikke bruke statens votum til å lure gevinster fra private aksjonærer, sier Johansen.

(NTB)