Vil ha nye regler om organdonasjon

Jusprofessor Anders Bratholm foreslår at legene skal kunne bruke organer til avdøde, hvis den døde selv ikke selv har sagt nei før han eller hun avgikk ved døden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det må vurderes om det er rimelig at avdødes nærmeste skal ha så stor innflytelse på dette som de har i dag, skriver jusprofessor Anders Bratholm i en kronikk i Aftenposten mandag.

Bratholm mener det må vurderes å vedta en hovedregel hvor transplantasjon kan foretas i alle tilfeller hvor avdøde ikke hadde gitt klart uttrykk for at han eller hun er imot transplantasjon. I dag er organdonasjon lovlig, dersom giveren har samtykket i dette før døden. I praksis betyr det at legene ofte må spørre de pårørende om tillatelse før organer fra en avdød tas ut. Stadig flere pårørende sier nei til donasjon.

Inge Brekke, professor i transplantasjonskirurgi på Rikshospitalet, støtter forslaget fra Bratholm.

I Østerrike og Belgia har myndigheten innført et nei-register. Folk som ikke ønsker at deres organer kan brukes når de dør, melder seg inn i nei-registeret.

- Hvis man ikke står i nei-registeret, er det fritt frem for å bruke organene for å redde andre menneskers liv. Erfaringer fra Østerrike og Belgia viser at de har fått mange flere organer enn tidligere. Østerrike ligger på topp i Europa når det gjelder organdonasjoner, forteller Brekke

Ventelistene til organdonasjon har økt med 50 prosent de siste fem årene. I 2002 døde 34 pasienter mens de ventet på et nytt livreddende organ, ytterligere 19 måtte tas ut av ventelistene fordi de ble for syke til å tåle en transplantasjon. De fleste av de 300 som i dag står på ventelisten, venter på ny nyre.

(NTB