Vil ha russerhjelp til Mehamn-saken

Kommisjonen som gransker Twin Otter-havariet utenfor Mehamn i 1982, har bedt russiske militære om hjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ulykkesdagen 11. mars 1982 lå russernes splitter nye hangarskip «Kiev» i internasjonalt farvann 50 nautiske mil nord for Mehamn. Hangarskipet fulgte den store NATO-øvelsen som da fant sted i Nord-Norge. Nå ønsker Stortingets granskningskommisjon for Mehamn-ulykken å få vite om russerne kan sitte på materiale, for eksempel radarutskrifter, som kan bidra til å kaste lys over ulykken.

Fulgte med i alt

En av Widerøes mest erfarne Twin Otter-flygere, Thor Erik Lorentzen, forklarte seg for Mehamn-kommisjonen i Bodø mandag. Før han møtte til høringen snakket han med kommisjonens leder Gaute Gregusson på telefon, og gjorde oppmerksom på at «Kiev» befant seg så nær havaristedet at de kan ha oppfanget informasjon av betydning.

- Hangarskipet var den gang verdens mest moderne krigsfartøy, sjøsatt bare 14 dager i forveien. De hadde fri utsikt til Mehamn, og fulgte med i all trafikk i området, forklarte Lorentzen til kommisjonen mandag.

Har spurt

Kommisjonens leder, tidligere førstelagmann Gaute Gregusson, sier til NTB at kommisjonen allerede har sendt en henvendelse til russerne. Den har gått via Utenriksdepartementet, men det er ennå ikke kommet noe svar. Gregusson sier han er spent på om henvendelsen kan føre til at kommisjonen får nye opplysninger i saken.

Granskningskommisjonen har også fått iverksatt jakt på opplysninger på andre siden av det som i 1982 var jernteppet mellom øst og vest. NATOs generalsekretær George Robertson har på forespørsel fra kommisjonen startet en intern granskning for å se om det i NATO kan finnes informasjon av betydning for granskningen. En kollisjon i luften mellom Twin Otter-flyet og et britisk Hawker Harrier jagerfly har vært en av de mest seiglivede alternative årsaksforklaringene til Mehamn-havariet. Det russiske hangarskipet «Kiev» var for øvrig oppsatt med en russisk variant av Harrier-flyet, som Lorentzen mente til forveksling var lik Harrieren.

Alvorlig turbulens

Thor Erik Lorentzen fløy ulykkesflyet om morgen ulykkesdagen, uten å registrere noe unormalt ved flyet. Derimot registrerte han en god del turbulens i lufta fra Tromsø og nordover, men han fløy ikke ulykkesruten. Det gjorde han derimot dagen etter, under værforhold som var nesten identiske med dem som hersket ulykkesdagen. Da opplevde han en turbulens han aldri har kjent maken til.

- Vindforholdene var helt jævlige. Jeg har aldri opplevd så mye turbulens som den dagen. I ettertid har jeg tenkt at maskinen godt kunne knekt sammen, forklarte han til kommisjonen.

På spørsmål om hva han tror har vært ulykkesårsaken, sa han at han trodde den spesielle turbulensen har spilt en sentral rolle. Han avviste den første havarikommisjonens teori om at uheldig rorbruk har medvirket.

- Kaptein Hovring var en veldig dyktig og erfaren flykaptein som nøt stor respekt. At han skulle brukt rorene på en måte som var til skade for maskinen, vil jeg avvise som «bullshit», sa Lorentzen.