Vil ha sine kjære hjem

Fangene på Guantanamo Bay er stemplet som «ulovlig stridende», men under halvparten har tatt opp våpen mot USA. Dagbladet har snakket med tre familier i Storbritannia som har sine kjære i fengselet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): For USAs regjering har skyldspørsmålet alltid vært klart.

-  Dette er de verste av de verste. De er svært farlige. De er ute etter å drepe millioner av vanlige amerikanere, og de er rede til å dø for å gjøre det, sier visepresident Dick Cheney.

Men en fersk studie i National Law Journal viser at de aller fleste fangene aldri har løftet en finger mot USA. 55 prosent av fangene på Guantanamo Bay har aldri deltatt i krigføring mot USA eller koalisjonspartnerne i Afghanistan. Bare åtte prosent av fangene kan regnes som Al Qaida-stridende.

LIKEVEL ER 500 FANGER på Guantanamo Bay selve symbolet på ondskapen som president George W. Bush har erklært krig mot. Men nå er fangene er i ferd med å bli et juridisk mareritt for USA. Amerikansk høyesterett nekter å akseptere at marinebasen er utenfor rettsprinsippets rekkevidde.

FN har bedt om at leiren stenges, og at fangene blir stilt for retten eller sluppet fri. Torturanklagene er mange, og troverdige. Selv FBI har kritisert de «aggressive avhørsmetodene». Bare ni av 500 fanger er tiltalt.

ALLE BRITISKE statsborgere er løslatt etter press fra regjeringen. De er ikke blitt tiltalt i Storbritannia. Nå kjemper fire familier for å tvinge Tony Blair til å intervenere på vegne av fanger som hadde fast bosted i Storbritannia. Saken deres skal opp for retten denne måneden.

-  De sier at de ikke har konsulær tilgang til fangene. Det er omtrent det eneste de sier. Når jeg snakker med Jack Straw personlig, sier han det samme: «Dette har ikke noe med oss å gjøre», sier Sarah Teather til Dagbladet. Hun er parlamentsmedlem for Liberaldemokratene i Brent i Nord-London.

EN AV INNBYGGERNE i hennes valgdistrikt var Jamil El-Banna. I 2002 ble han fløyet til Bagram-basen i Afghanistan, og så videre Guantanamo Bay. Alt foregikk under det såkale programmet for «extraordinary rendition».

 DEMONSTRERER:  Fire familier i Storbritannia kjemper for å tvinge Tony Blair til å intervenere på vegne av Guantanamo  fanger som hadde fast bosted i Storbritannia. Saken deres skal opp for retten denne måneden. Alle foto: Keith Hammet
DEMONSTRERER: Fire familier i Storbritannia kjemper for å tvinge Tony Blair til å intervenere på vegne av Guantanamo fanger som hadde fast bosted i Storbritannia. Saken deres skal opp for retten denne måneden. Alle foto: Keith Hammet Vis mer

-  «Rendition» er bare et langt ord. Dette er ulovlig bortføring. Det overrasker meg at politikere som Tony Blair, som skjerpet tennene i kampen mot apartheid, ikke kan gå ut og si at dette ganske enkelt er uriktig, sier Teather. Så langt har Tony Blair nøyd seg med å kalle Guantanamo Bay for et juridisk «avvik».

DAGBLADET FÅR MØTE Jamil El-Bannas kone, Sabah. Sist gang hun snakket med sin mann var han i ferd med å starte en fabrikk i Gambia. Da var hun tre måneder på vei med sitt femte barn. Hun var trøtt og ofte sjuk, og mannen måtte love å komme tilbake etter en måned. Jamil hadde permanent oppholdstillatelse i Storbritannia, men hadde ikke rukket å søke om pass.

-  Han sa han ville søke om statsborgerskap så snart han kom tilbake, forteller hun. Selv søkte hun, og fikk pass uten problemer.

FORMÅLET MED reisen var en forretningsidé som en venn av familien, Wahab al Rawi, hadde klekket ut.

Han ville starte produksjon av peanøttolje i Gambia. Sammen med broren Bisher, samlet han inn en sum penger og overtalte Jamil og vennen Abdullah El-Janoudi til å bli med. Wahab dro i forveien.

Men når de tre andre skal reise, blir de anholdt på flyplassen Gatwick, på grunn av en batterilader i Bishers bagasje. Samtidig banket britisk politi på hjemme hos familien El-Banna.

-  De dukket opp midt på natta, og ba meg ta barna med ut av huset. Noen av politifolkene hadde uniform, andre ikke. De tok oss med til et hotell der vi ble værende over natta, forteller El-Banna.

Dagen etter ble de kjørt hjem, og politifolkene sa at Jamil kunne reise til Gambia uten problemer. Alt var tilsynelatende i orden.

MEN 8. NOVEMBER 2002 begynner marerittet. De tre lander i hovedstaden Banjul, og blir stoppet i passkontrollen. Wahab, som var kommet for å plukke dem opp, blir også anhodlt.

-  Det var siste gangen jeg hørte Jamils stemme. Han ringte og sa at det var noen små problemer, men at det ikke var noen grunn til å bekymre seg, sier El-Banna.

Reisefølget ble holdt i husarrest på et ukjent sted i Gambia. De skal også ha blitt truet med tortur. Wahab har fortalt at gambiske agenter sa britisk politi ba om at de tre skulle anholdes, men dette blir benektet av britiske myndigheter. Etter én måned blir Wahab og El-Janoudi løslatt uten tiltale. I motsetning til de to andre hadde de britiske pass. De blir aldri tiltalt i Storbritannia.

Ifølge Amnesty Internationanel ble Bisher og Jamil avhørt av amerikanske etterforskere i to måneder før de ble ført til Bagram-basen i Afghanistan i januar 2003. I mars får El-Banna vite via Røde Kors at Jamil er i Guantanamo Bay.

HUN HAR ALDRI fått vite om anklagene mot Jamil. Forklaringer fra et militært tribunal i fjor viser ingen forbindelser mellom Jamil og terroristoperasjoner. Det eneste som blir brukt mot Jamil er batteriladeren i Bishers bagasje, og at han kjente naboen sin Abu Qatada. Britiske myndigheter beskriver Abu Qatada som en radikal predikant i Storbritannia. I oktober 2002 ble han arrestert, men er ennå ikke tiltalt.

-  Abu Qatada var også fra Jordan, og det var helt naturlig at de kjente hverandre. De hadde et vennskapelig forhold. Tusenvis av personer kjente ham. Er det en grunn til å sperre ham inne på denne måten? spør El-Banna fortvilet.

DEN YNGSTE DATTERA til El-Banna ble født kort tid etter hun fikk vite at mannen var i Guantanamo Bay.

-  Det gjør vondt å tenke på at han aldri har fått gitt dattera en klem. Når hun får se gamle bilder av han, sier hun: «Er dette onkel?».

-  «Nei, dette er pappa,» svarer jeg.

-  «Nei, jeg har ingen pappa,» sier hun da.

Hun prøvde lenge å holde det skjult for barna at faren satt i Guantanamo. Men så fikk sønnen vite det på skolen.

-  Nå vet de alle om Guantanamo. Jeg forteller at pappa kommer hjem så snart han får pass. For en måned siden var min sønn sjuk og hjemme fra skolen. Da sa han: «Jeg er syk. Jeg trenger ikke passet mitt. Pappa kan få det, slik at han kan komme hjem».

DE ALLER FLESTE fangene på Guantanamo-basen var på feil sted til feil tid. USA utlovet dusør på 5000 dollar for hver «terrorist» eller «taliban-soldat» som ble overført til amerikanske soldater. Ifølge Amnesty International ble de fleste mishandlet til å innrømme skyld. Shaker Ameer (39) ble kidnappet i grenseområdet til Afghanistan, og så ført til et beryktet fengsel i Kabul, ifølge advokat Stafford Smith.

-  Amerikanerne mishandlet folk helt til de sa at det var med Taliban. Shaker ble torturet til å si mange ting. Heldigvis kan man bevise at mye ikke stemte. Vi kan bevise at han var i Storbritannia på et tidspunkt amerikanerne mente han var i Afghanistan, mener Stafford Smith.

Ameer var i Afghanistan sammen med vennen Moazzem Begh. I motsetning til Ameer hadde Begh britisk statsborgerskap og ble løslatt.

NÅ BLIR Aamer kalt «professoren» på Guantanamo Bay. Han er fangenes uoffisielle tillitsvalgte, og var fangenes representant i forhandlingene med fengselsledelsen. Dagbladet treffer svigerfar Saeed Siddiqui (64) på Stafford Smiths kontor. Dattera Zennira Ahmed giftet seg med Aamer i 1996. Paret har fire barn, Johina, Michel, Saif og Faris. Yngstegutten Sharif ble født etter Shaaker ble tatt til Guantanamo, januar 2005. Nå er Siddiqui familiens talsmann. Shaker har sultestreiket siden i sommer, sitter på isolat og er svak. Sist Stafford Smith var på besøk, hadde han en gummislange rundt halsen og inn i nesa.

-  Ingen må fortelle meg at det var frivillig, sier Stafford Smith.

Familien verste frykt er at Shaker blir den første til å dø på Guantanamo Bay. OMAR DEGHAYEZ var ferd med å avslutte jusutdanningen i Storbritannia da han dro til Afghanistan i 2001. Han var fascinert av hvordan islamsk lov ble praktisert under Taliban, og rakk å stifte familie før krigen brøt ut samme høsten. Etter å ha flyktet til Pakistan ble familien arrestert. Kona og sønnen ble seinere løslatt. Omar ble sendt til Bagram-basen, og så Guantanamo Bay. Nå kjemper familien for å få ham hjem. Som Jamil og Shaker hadde Omar permanent oppholdstillatelse, men ikke britisk pass. Det til tross for at familien har vært knyttet til Storbritannia siden 70-tallet.

FAREN PLEIDE nemlig å ta familien med til Brighton hver sommer. Brødrene Abu Baker og Omar ble sendt på språkskole i Brighton, mens foreldrene var i London. Faren var en vellykket advokat i hjembyen Tripoli. I 1977 kom oberst Muhammar Gadhafi med si Grønne Bok, og krevde lojalitet fra alle libyere.

-  Han drepte alle som sto i veien for ham. I 1980 ble far myrdet for at han snakket fritt, og ikke støttet Gadhafi, sier Abu Baker.

Da var broren Omar 11 år gammel. I 1986 ble det for farlig å bo i Tripoli, og familien fikk flyktningstatus i Storbritannia.

MEN LYSTEN på hevn slapp aldri taket. Omar ble kjent med eksil-libyere i Libyan Islamic Fighting Group (LIFG), som fra Storbritannia organiserte raid mot Gadhafis regime. På 90-tallet opprettet de treningsleirer i Afghanistan.

-  Jeg var ikke involvert med gruppa, men Omar kjente mange folk som bodde i London og Manchester som flyktninger. Vi kjente til dem gjennom det libyske miljøet, og ga dem i det minste moralsk støtte. Vi ville alle bli kvitt Gadhafi. Det er ingen vits å skjule det, forteller Abu Baker.

I 1996 tok gruppa ansvaret for et attentatforsøk på Gadhafi. Etter 11. september havnet gruppa på USAs terrorliste.
 
OMAR VAR i ferd med å avslutte juristutdanninga da han dro fra Storbritannia i 2001. Han hadde ikke rukket å få britisk pass.

-  Han var spesielt interessert i å dra til Afghanistan og se hvordan Taliban styrte under islamsk lov, forteller broren. LIFG har som mål å opprette en islamsk stat i Libya, og hadde egne treningsleirer under Taliban.

Omar giftet seg med ei afghansk kvinne og fikk en sønn i Kabul. Men så kom krigen og familien flyktet over fjellene til Lahore i Pakistan. Der ble hele familien arrestert av pakistansk politi. Kona og sønnen ble løslatt, men Omar ble sendt til Bagram-basen i Afghanistan.

-  Vi hørte ikke noe før britiske MI5 og MI6-agenter kom på døra til mor med en rekke spørsmål etter noen måneder. Da fikk hun høre at Omar var i Guantanamo Bay. Hun ble bekymret og spurde hvordan han hadde det. Agentene sa bare at de var kommet for å stille spørsmål, ikke informere, forteller Abu Baker.

Familien Deghayez er ikke gjort kjent med anklagene mot Omar.

Omar er nå en av fangene som amerikanerne har innrømet å tvangsftre.

DET ER IKKE mulig å få bekreftet opplysningene om Omar Deghayez. Men forbindelsene til Libyan Islamic Fighting Force går igjen i flere avhør på Guantanamo Bay. Brynjar Lia ved Forsvarets forskningssenter sier til Dagbladet at LIFG skiller seg fra al-Qaida.

-  Offisielt tok gruppa avstand fra angrepene 11. september. De har kjempet en nasjonal kamp, og ikke tatt steget ut i den globale kampanjen. Nettsidene deres har heller ingen støtteerklæring til Osama bin Laden, sier Lia.

I 2004 BESTEMTE amerikansk høyesterett at fangene har krav på å bli stilt for retten. Clive Stafford Smith var én av advokatene som marinebasens ledelse har måtte slippe inn til fangene. Dagbladet traff ham på kontoret i London, ei uke etter siste besøk på marinebasen.

-  Én av soldatene fortalte meg at de er bedt om å se på advokatene som fiender. De blir fortalt at alle fangene er de ondeste personene som finnes, sier han.

Men de som kan passe inn i Dick Cheneys beskrivelse sitter ikke på Guantanamo Bay. De antatte arkitektene bak 11. septemberangrepene, Khalid Sheikh Mohammed og Ramzi Binalshibh, blir flydd rundt til CIAs nettverk av hemmelige fengsler.

-  De er redde for å la advokater komme nær dem. De prøvde å få amerikansk høyesterett med på at Guantanamo var utenfor loven. Og hadde de vunnet, ville de ha flyttet alle der. De trengte en prøvesak. Så tapte de, sier Stafford Smith.

FORTVILET: Sabah El-Banna snakket sist med sin mann, Jamil, på flyplassen i Banjul, Gambia. Nå representerer hun en av fire familier som kjemper for å få sine kjære hjem. På plakaten er parets fem barn.
HJELPSOM: - Shaker smilte alltid, og var alltid ute etter å hjelpe folk, Saeed Siddiqui, svigerfar til Shaker Aamer. På Guantanamo Bay er kjent som «professoren».
KJEMPER: Sarah Teather er parlamentsmedlem for Liberaldemokratene i London og kjemper for familiene som vil ha sine kjær hjem.
ADVOKAT: - Én av soldatene fortalte meg at de er bedt om å se på advokatene som fiender, sier advokat Clive Stafford Smith. Han representerer rundt 20 fanger på Guantanam.
HEVN: - Dersom du sier at min bror kunne deltatt i en operasjon mot Munmar Gadhafi, kan ikke jeg utelukke det. Men å plante bomber mot sivile og drepe sivile: Ikke tale om, sier Abu Baker Deghayes. Broren har sittet i Guantanamo Bay i fire år.