OPPFORDRER: Professor Knut Fylkesnes oppfordrer regjeringen til å ta en lederrolle for å få Afrika med i kunnskapsøkonomien. Foto: Leif Stang
OPPFORDRER: Professor Knut Fylkesnes oppfordrer regjeringen til å ta en lederrolle for å få Afrika med i kunnskapsøkonomien. Foto: Leif StangVis mer

Vil ha slutt på akademisk apartheid

Professor Knut Fylkesnes har lang erfaring med forskning innen global helse og bistandsarbeid i Afrika. Nå vil han mobilisere til kamp mot akademisk apartheid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LUSAKA (Dagbladet): 70 prosent av ungdommen i den rike delen av verden har tilgang til høyere utdanning. I Afrika er det bare seks prosent av ungdommen som får høyere utdanning.

- Dette er akademisk apartheid, og er i dagens kunnskapsøkonomi en fundamental hindring for utvikling og bygging av land som Zambia. Tida er derfor overmoden for en storstilt satsing på kompetansebygging i Afrika, sier Knut Fylkesnes.

Han har nylig vært i Zambia og landets hovedstad Lusaka. Der møtte han ledere fra universitetet og samarbeidspartnere i et forskningsprosjekt relatert til HIV og AIDS. De har sammen foretatt en omfattende oppbygning av forskningskompetanse ved Universitetet i Zambia. Fylkesnes er professor i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, og har hatt oppdrag i forskjellige afrikanske land helt tilbake til 1983.

- Utdanning er viktig - Tusenårsmåla er formulerte av verdenssamfunnet som en del av et fellesløft for å redusere den globale skjevfordelinga av ressurser og levekår. Høyere utdanning og forsking er avgjørende som virkemiddel for å nå disse måla. Dette må gjenspeiles i norsk utviklingspolitikk. Utdanning har alltid vært en viktig del av norsk bistand, men i dag er balansen mellom satsing på grunnutdanning og høyere utdanning og forskning altfor skeiv, sier Knut Fylkesnes.

Forsking utgjør 1,6 prosent av den totale norske bistanden, inkludert støtte til norsk utviklingsforsking. Støtten som gis til høyere utdanning utgjør om lag 17 prosent av total støtte til utdanning.

Argumentene har lenge vært at det er grunnutdanning som har størst utviklingseffekt, mens dagens forsking viser at høyere utdanning og forskning har størst effekt når det gjelder å redusere fattigdom, bedre helse og bærekraftig ressursutnytting.

- Norsk suksesshistorie Fylkesnes mener at virkemiddel for bygging av lokal kompetanse i samarbeidsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika bør ha ulik innretning.

- Den langsiktige satsingen må gå ut på å investere i utdanning og særlig høyere utdanning og forskning ved universitetene. På kort sikt bør det gis langt høyere prioritering til institusjonsbygging gjennom partnerskap mellom norske institusjoner og institusjoner i samarbeidsland. Partnerskap mellom norske universitet og partneruniversitet i sør har vært en norsk suksesshistorie når det gjelder bygging av kompetanse innen forskning og lederutvikling, der fravær av hjerneflukt står fram som en særlig styrke. Men nivået på investeringen har vært lavt og blitt redusert over tid, påpeker han.

Knut Fylkesnes oppfordrer nå regjeringen til å ta lederrollen i den langsiktige utfordringen innen utviklingsstøtte for å få Afrika med i kunnskapsøkonomien.

- Norge må gå i spissen for en internasjonal solidaritetsbevegelse mot akademisk apartheid. De norske kunnskapsmiljøene må settes i stand til å bidra enda mer aktivt i dette arbeidet, sier professor Knut Fylkesnes.