Dyrevelferdsloven

Vil ha slutt på avl av populære hunder

Dyrebeskyttelsen Norge krever handling for å stanse dysfunksjonell avl. Nå vil de prøve dyrevelferdslovens avlsparagraf for retten.

CAVALIER: Cavalier King Charles Spaniel er blant rasene som ofte sliter med kroniske helseplager gjennom livet, på grunn av utseendefokusert avl. Foto: Shutterstock / NTB
CAVALIER: Cavalier King Charles Spaniel er blant rasene som ofte sliter med kroniske helseplager gjennom livet, på grunn av utseendefokusert avl. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Pusteproblemer, problemer med å gå, føde avkom, øyelidelser og hudproblemer. Mange av hundene som avles fram i dag sliter med store helseproblemer hele livet.

Dyrevelferdslovens paragraf 25 sier blant annet at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse». Dyr med arveanlegg som påvirker fysiske eller mentale funksjoner negativt, skal ikke avles videre.

Dette har imidlertid lenge vært en «sovende paragraf», ifølge Dyrebeskyttelsen Norge. Ingen har så langt blitt dømt for brudd på den, på tross av det organisasjonen anser som systematiske lovbrudd.

Denne uka stevner de Norsk Kennel Klub (NKK), Norsk Cavalierklubb, Norsk Bulldog Klubb og flere oppdrettere for det de mener er brudd på paragrafen.

- Ser ingen annen utvei

- Det er rart at det ikke finnes en soleklar enighet om at avl på syke dyr er ulovlig. Vi har jobbet med saken i flere år uten at noe har skjedd, derfor ser vi ingen annen utvei enn å prøve dette for retten, slik at vi får slått fast hvordan loven egentlig skal tolkes, sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

KREVER ENDRING: Åshild Roaldset og Dyrebeskyttelsen vil ha forbud mot avl av hunder med «sykdomsgaranti». Foto: Dyrebeskyttelsen
KREVER ENDRING: Åshild Roaldset og Dyrebeskyttelsen vil ha forbud mot avl av hunder med «sykdomsgaranti». Foto: Dyrebeskyttelsen Vis mer

Det er rasene engelsk bulldogg og cavalier king charles spaniel som trekkes fram i søksmålet - raser organisasjonen mener har «sykdomsgaranti». I det legger de at alle eller nesten alle hundene har én eller flere betydelige sykdommer eller helseplager.

Når så å si alle hundene i en rase har betydelige helseproblemer - for eksempel en kort snute - er det svært vanskelig å avle fram en lengre snute som gir vesentlig bedring for hundens helse, uten å blade inn andre hunderaser. Dette fordi alle individene i utgangspunktet har den samme anatomien. Det forklarer president i Veterinærforeningen og mangeårig veterinær, Torill Moseng.

UAKSEPTABEL PRAKSIS: President i Veterinærforeningen Torill Moseng mener det er på høy tid med endringer i avlspraksisen. Foto: Veterinærforeningen
UAKSEPTABEL PRAKSIS: President i Veterinærforeningen Torill Moseng mener det er på høy tid med endringer i avlspraksisen. Foto: Veterinærforeningen Vis mer

Over 20 år har gått siden Rådet for dyreetikk først uttrykte kritikk mot måten hunder avles på, og en rekke eksperter har tatt til orde for endringer i praksisen de siste åra.

For tre år siden signerte over 1500 veterinærer på Veterinærforeningens opprop mot dysfunksjonell avl. De fastslo den gang at Mattilsynet, som håndhever brudd på dyrevelferdsloven i Norge, ikke har prioritert dette arbeidet, og antydet at enkelte oppdrettere lar kommersielle interesser gå foran etikk.

Roaldset og Dyrebeskyttelsen mener at Mattilsynet har framstått som handlingslammet når det kommer til oppfølging av lovverket. Og hun mener at løsningen er enkel: Mattilsynet, kennelklubbene og oppdretterne må ta i bruk vitenskapelig metode og allerede eksisterende databaser for registrering av alle sykdommer, egenskaper og slektskap.

- Jeg ser ikke hvordan Mattilsynet kan drive effektive tilsyn uten å ta dagens verktøy i bruk. Vi kan ikke stole på oppdretternes erfaringer, vi trenger data som kartlegger det fullstendige sykdomsbildet hos ulike raser, sier hun.

Roaldset mener også at det trengs systematisk bruk av funksjonstester som sikrer hundens mentale og fysiske funksjon.

- Fullstendig uakseptabelt

- Vi ser at det har blitt mer fokus og enkelte bedringer på feltet de siste åra, men arbeidet går for seint. Veterinærer ser daglig at dyr lider fordi mennesker har avlet fram raser fokusert på utseende framfor funksjon. Mange er rett og slett født til lidelse. Det er en fullstendig uakseptabel praksis, sier hun.

Ifølge Moseng er problemet omfattende. Flere av de syke rasene er blant landets mest populære, og mange må gjennom kirurgiske inngrep for å blant annet sikre litt bedre oksygentilførsel. Noen har det så dårlig at de må avlives.

- Jeg har vært med på dette flere ganger selv. Det er like hjerteskjærende hver gang. Jeg venner meg aldri til at dyr kan ha det så dårlig.

Kompleks problemstilling

Seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, forklarer at utfordringene med hundeavl bærer med seg komplekse problemstillinger, som gjør den aktuelle lovparagrafen vanskelig å håndheve.

- Vi er fullstendig klar over problemene knyttet til avl basert på et ønsket eksteriør som påfører hundene dårlig helse og velferd. Men all den tid avl på spesifikke hunderaser ikke er forbudt, kan man ikke si at oppdrettere per se bryter loven. Da er det tilnærmingen oppdretter har som må avgjøre, sier hun.

80 prosent av oppdretterne i Norge er såkalte hobbyoppdrettere, forteller Knævelsrud, og det finnes ikke et offentlig register på hvem som driver med oppdrett. Det er også vanskelig å dokumentere bevisst uheldige formål med avlen, slik systemet og praksisen er i dag.

Dyrevelferdsloven paragraf 25

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a)endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,

b)reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

c)vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Kilde: Lovdata

I fjor sommer fikk Mattilsynet i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utarbeide et utkast til en forskrift til paragraf 25. Den skulle være klar innen utgangen av 2020, men arbeidet kommer ikke ordentlig i gang før i 2021.

Både Moseng og Roaldset mener den nye forskriften er et viktig steg på veien mot bedre dyrevelferd.

- Jeg tror og håper at denne vil stille tydelige krav til oppdretterne og NKK, og samtidig være et godt verktøy for Mattilsynet, sier Roaldset.

- Hvis forskriften for eksempel innebærer at oppdrettere må ha en avlsplan, der det må dokumenteres at hunder med den og den egenskapen ikke kan benyttes videre i avl, er dette noe Mattilsynet kan be om å få se, for så å kontrollere hvordan planen er etterlevd, sier Knævelsrud.

Det forutsetter imidlertid at det innføres obligatorisk chipmerking av hunder, noe Norsk Kennel Klub har tatt til orde for.

- Vanskelig for eier å se symptomene

Knævelsrud tror at opplysningsarbeid overfor potensielle hundeeiere, oppdrettere og dommere på hundeutstillinger vil være avgjørende for å bedre situasjonen. Går etterspørselen etter syke hunderaser ned, vil det ikke lenger være et like stort marked for oppdretterne. Arbeid for å endre internasjonale rasestandarder er også viktig, mener seksjonssjefen.

Hun ser imidlertid flere utfordringer ved å forby avl på spesifikke raser, som allerede er populære i Norge. Hadde enkelte av rasene blitt introdusert til Norge i dag, tror hun det kunne vært annerledes.

- Da ville det nok vært lettere å si at avl på så store genetiske avvik ville vært i strid med loven. Det er mye vanskeligere å gripe inn mot en uforsvarlig utvikling når den har pågått over mange tiår. Når disse rasene allerede er allment akseptert, får vi heller ikke de samme allmenne reaksjonene.

Torill Moseng i Veterinærforeningen tror at mange hundeeiere ikke forstår hvilke lidelser hundene deres går gjennom.

- Vi som har kunnskap om hvordan dyr uttrykker smerte ser dette, men det er kjempevanskelig for folk uten den kunnskapen. Hvis du ved et uhell tråkker på en hund, sier den raskt ifra, og vi forstår at den har det vondt. Men hvis den er født i en kropp med nedsatte funksjoner, hva gjør den da? Da har dyra kroniske smerter og ubehag. De går ikke rundt og skriker, men prøver å forholde seg til kroppen på en måte som gir minst mulig plager. Og ved forverring kan atferdsendringen være så liten at det er vanskelig for eier å oppdage, sier hun.

- Ansvaret må plasseres der ansvaret skal ligge – hos oppdretterne. Men det er også viktig å informere bredt om dette. Forbrukere skaper markedet. Jeg tror ikke et liv med smerter er noe folk ønsker for dyra sine.

Dyrebeskyttelsen Norge tror derimot ikke at bedre kunnskap vil endre folks valg av hund.

- Det er godt dokumentert at folk som har eid en av de utsatte hunderasene, gjerne velger samme rase igjen. Det er ofte elskverdige hunder med fine personligheter, og sykdom fører ofte hund og eier nærmere hverandre. Og så flommer det jo over av søte bilder i sosiale medier som bidrar til dette, sier Roaldset.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med Norsk Kennel Klub, Norsk Bulldog Klubb og Norsk Cavalierklubb for kommentarer til søksmålet. NKK og de to raseklubbene skriver følgende i hver sin e-post til Dagbladet:

- Vi er kjent med at Dyrebeskyttelsen Norge vil rette et søksmål mot NKK/Norsk Bulldog Klubb/Norsk Cavalierklubb og vi ser det ikke naturlig å uttale oss i media om en sak som er varslet at vil bli behandlet i rettsinstansene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer