MINDRE BISTAND: USA og Europa er rammet av finanskrise, noe som også går ut over evnen og viljen til å gi bistand til fattige land. Illustrasjonsfoto: Akhtar Soomro/Reuters/Scanpix
MINDRE BISTAND: USA og Europa er rammet av finanskrise, noe som også går ut over evnen og viljen til å gi bistand til fattige land. Illustrasjonsfoto: Akhtar Soomro/Reuters/ScanpixVis mer

Vil ha slutt på bortkastet bistand

210 milliarder bistandskroner kastes bort hvert eneste år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utsendinger fra over 150 land samles denne uka i Busan i Sør-Korea for å meisle ut framtidas bistandspolitikk.

Finanskrisen har rammet mange av de rike giverlandene hardt og svekket både evnen og viljen til å bidra til fattige lands utvikling.

Mandag møttes 2.500 utsendinger fra hele verden i Sør-Korea, i et forsøk på å bli enige om hvordan man skal få mer ut av bistandsmilliardene.

Over 700 milliarder kroner fant i 2009 ifølge anslag veien til utviklingsland, men slett ikke alt bidro til utvikling.

Kaster bort - Det anslås at vi muligens kaster bort 30 prosent av alle bistandspengene som følge av overføringskostnader og mangel på koordinering, sier Brian Atwood til Reuters.

Han leder komiteen for utviklingsbistand i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), gruppen av velstående land som i dag står for 80 prosent av all bistand i verden.

- Dette handler om å gå løs på den forferdelige oppsplittingen av bistanden, sier Atwood.

- Vi ønsker mye mer koordinasjon på landnivå. Dette er vel så mye utviklingslandene som forlanger dette, som vi selv, sier han.

Veiskille Blant dem som er på plass i Sør-Korea, er Erik Solheim, miljø- og utviklingsminister i det landet som gir aller mest bistand i verden per innbygger.

- Vi står ved et veiskille. De siste årene har vist at makt har skiftet fra nord og vest, til sør og øst - også i utviklingssamarbeidet. Land som Kina, India og Brasil vil nå ha et sterkere ord med laget enn før, sier Solheim.

Det er fjerde gang det holdes et såkalt høynivåmøte om bistand og utvikling, og både USAs utenriksminister Hillary Clinton og FNs generalsekretær Ban Ki-moon har meldt sin ankomst til Busan.

Det forrige møtet i 2005 munnet ut i den såkalte Paris-erklæringen som etablerte felles regler for både de som tar imot og de som gir bistand.

Samarbeid Møtet i Busan skal avgjøre hvordan rike og fattige land skal samarbeide om utvikling fram mot 2015, som er fristen for å nå FNs tusenårsmål.

Solheim ønsker å understreke viktigheten av nye former for samarbeid, blant annet sammenhengen mellom klima og energi, skatt og ulovlig kapitalflyt.

Han vil også delta i diskusjoner om hvordan rike land kan belønne fattige land med bistand etter at de har dokumentert gode resultater, ikke i forkant slik det har vært vanlig til nå.

Det skal også diskuteres hvordan fattige land selv skal kunne bidra til utvikling, blant annet ved å bedre skattesystemer og forvaltning av naturressurser.

- Det er fortsatt nødvendig med bistand. Men bistand er ikke nok for å skape utvikling, sier Solheim. (©NTB)

- VEISKILLE: Erik Solheim mener vi står overfor et veiskille i internasjonal bistand. Makta vil skifte over til de nye økonomiske stormaktene Kina, India og Brasil. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer