Vil ha straffeskatt for flere enn to barn

TROMSØ (Dagbladet): Klima-utfordringen kan kreve tunge ofre også for nordmenn: Økt skattepress på familier med flere enn to barn. Bensinprisen opp til 50 kroner literen. Dette er blant de dramatiske tiltak professor Olav Orheim mener vi kan bli nødt til å tåle i løpet av svært få år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Orheim er direktør ved Norsk Polarinstitutt. Han tok doktorgraden i klimaforskning i USA for 25 år siden, og er i dag en av landets fremste eksperter på fagfeltet.

- Jordas største problem er folketallet - vi er for mange, fastslår Orheim.

Og en nordmann bruker langt mer energi og ressurser enn en innbygger i et utviklingsland.

- I snitt er det snakk om fem til ti ganger høyere energiforbruk per person. Og USA ligger dobbelt så høyt som oss igjen, påpeker Orheim.

Klima-vekkelse

- Hvor mye bør det så koste for en norsk familie å få flere enn to barn?

- Det må politikerne finne ut, ikke en klimaforsker. Men det må jo være såpass til tiltak at det påvirker folks individuelle valg. I dag fører vi en politikk som stimulerer til mange barn. Få barn bør heller gi de gunstigste økonomiske betingelsene, sier Orheim, som mener en slik drastisk omprioritering av familiepolitikken kan bli aktuell før det har gått ti år.

Orheim innser at det må en klima-vekkelse til før politikerne tør vedta og folket vil akseptere så tøffe virkemidler.
- I verste fall vil tiltakene sette vår levemåte en generasjon tilbake. For eksempel må kanskje innetemperaturen senkes slik at spedbarn ikke lenger kan krype nakne på stuegolvet, sier Orheim.

- Min generasjon er den første som påvirkes av klimaendringene og den siste som slipper unna konsekvensene, framholder polarinstitutt-direktøren.

Golfstrømmen ustabil

Hans synspunkter kan lyde som virkelighetsfjern skremselspropaganda. Folk flest ser det snarere som en fordel enn en trussel om det blir en grad eller to varmere i Kirkenes og Steinkjer.

- Årsaken til at vi kan leve som vi gjør i Nord-Europa, er Golfstrømmen, sier klimaforskeren.

- Mye tyder på at Golfstrømmen er ustabil. Den kan påvirkes av menneskeskapte klimaendringer. Tar Golfstrømmen en annen kurs, kan vi bare glemme jordbruk og dagens livsstil i Norge og deler av Europa.
Professor Olav Orheim opplyser at vindene har økt dramatisk i de nordlige havområdene på 90-tallet. Hva betyr det for Golfstrømmen?

Klimaendringenes påvirkning på Golfstrømmen er det viktigste spørsmålet i den vest-europeiske klimaforskningen. EU pøser på med 100 millioner kroner til et forskningsprosjekt som skal gi svar på dette.

Blir kaldere

- Golfstrømmen har tatt andre retninger før. Nye endringer kan skje i løpet av få tiår. Nettopp på grunn av Golfstrømmen har Norge et eksepsjonelt varmt klima. Andre steder på Oslos breddegrad har innlandsis eller 200 meter permafrost, sier Olav Orheim. Det paradoksale kan skje at mens kloden varmes opp, blir klimaet i Nord-Europa kaldere.

Når det blir varmere, reduseres dannelsen av kaldt vann i nordområdene. Dermed påvirkes havsirkulasjonen, og Golfstrømmen blir utsatt.
Professor Orheim mener at noe av det mest skremmende ved alt dette er mangelen på kunnskap. Forskerne vet ikke nok til å gi politikerne råd og mot til å ta upopulære avgjørelser.

- Gradvise endringer kan vi håndtere. Men når termostaten kommer ut av kontroll, blir situasjonen vanskelig å takle sjøl for ressurssterke nasjoner.

Gjennombrudd

- Effekten av klimaendringene blir sterkere jo lengre fra Ekvator en beveger seg. Vi vet at COæ-2å-innholdet i lufta er høyere enn på 100000 år, sier Orheim.

- Vil vi klare å løse disse utfordringene på en forsvarlig måte?

- Historien har vist at hver gang verdenssamfunnet settes på prøve, er problemene blitt løst. Når krisen blir alvorlig nok, oppfører menneskene seg rasjonelt. Vi kan få teknologiske gjennombrudd som hjelper oss videre.

- Tror du nordmenn vil akseptere de endringene som må til for å bremse jordas oppvarming?

- Politikerne kan ikke piske folk til å akseptere tøffe tiltak. Normalt handler politikerne tre til fem år etter at fagfolkene har samlet kunnskap. Jeg tror at forskerne i løpet av mindre enn ti år vil ha klimamodeller som er robuste nok til å kunne gi politikerne råd, sier professor Olav Orheim.

VARSKU: - Min generasjon er den første som påvirkes av klimaendringene og den siste som slipper unna konsekvensene, sier professor Olav Orheim, som også er direktør ved Norsk Polarinstitutt.