Vil ha strengere straffer for arbeidsmiljøkriminalitet

- Fasthet i klypa er nødvendig, sier Hårek Elvenes (H).

VIL STRAMME KLYPA:  Høyres medlem i Stortingets justiskomite, Hårek Elvenes, applauderer forslaget arbeidsminister Robert Eriksson la fram i Dagbladet på fredag - om å skjerpe straffene for arbeidsmiljøkriminalitet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
VIL STRAMME KLYPA: Høyres medlem i Stortingets justiskomite, Hårek Elvenes, applauderer forslaget arbeidsminister Robert Eriksson la fram i Dagbladet på fredag - om å skjerpe straffene for arbeidsmiljøkriminalitet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Høyres medlem i Stortingets justiskomite, Hårek Elvenes, applauderer forslaget arbeidsminister Robert Eriksson la fram i Dagbladet på fredag - om å skjerpe straffene for arbeidsmiljøkriminalitet.

For brudd på allmenngjøringsloven fra bøter til fengsel i ett år - og to år ved grove overtredelser. Ved overtredelse av arbeidsmiljøloven skal straffene foreslås å øke fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendigheter.

- Galopperende virus - Fasthet i klypa er nødvendig i kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet, sier Elvenes til Dagbladet.

Elvenes har også tatt opp temaet i et skriftlig spørsmål til Eriksson.

- Problemet er at grove brudd på arbeidsmiljøloven ikke blir anmeldt. De fornærmede har ofte en egeninteresse i at forholdene ikke anmeldes fordi de trenger lønnen de får - de er fanger i et moderne slaveri der tarifflønn og anstendige arbeidsforhold er fremmedord.Derfor er det nødvendig at straffenivået i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven økes. - Arbeidskriminalitet er et galopperende virus, og galopperende tæring på samfunnet. Norge er et rikt land som organiserte kriminelle vil utnytte. Potensialet før økonomisk gevinst er høyt, og oppdagelsesrisikoen er lav.  Taper skatteinntekter - Felleskapet unndras for store skatteinntekter. Lovlige bedrifter utkonkurreres av kriminell virksomhet. Slik skal vi ikke ha det i NorgeEn del utenlandske arbeidstakere og bedrifter anser seg ikke som en del fellesskapet og velferdsstaten. De drar med seg holdninger til lovverk og myndigheter fra hjemlandet som ikke er akseptabelt i Norge. Det er ingen grunn til å vende det andre kinn til, mener Elvenes.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer