Vil ha «syrisk» løsning med Iran

Avtalesuksessen i Syria har gitt Obama blod på tann.

HAR KONTAKT : I motsetning til Barack Obama har Russlands president Vladimir Putin kontakt med Irans nye president Hassan Rouhani . REUTERS/Mikhail Klimentyev/RIA Novosti/Kremlin Scanpix
HAR KONTAKT : I motsetning til Barack Obama har Russlands president Vladimir Putin kontakt med Irans nye president Hassan Rouhani . REUTERS/Mikhail Klimentyev/RIA Novosti/Kremlin ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nå vil han ha en løsning med Irans atomprogram som likner på den avtalen verden har fått med Syrias kjemiske våpen.

Det er i et intervju i ABC-programmet «This week» Obama kommer med sine tanker. Han vil ha avtalen med Syria, som Russland presset fram, som mønster for en enighet med den nye iranske presidenten, Hassan Rouhani, som er mye mer moderat enn sin konfliktsøkende forgjenger Mahmoud Ahmadinejad.

Møtes Obama og Rouhani?
Obama avslørte at han og Rouhani allerede har brevvekslet, og det spekuleres i om de to vil møtes under FNs generalforsamling i New York neste uke.

Som med Syria truer Obama med å angripe Iran hvis ikke landet samarbeider med FN når det gjelder sin kjernefysiske industri. Både USA EU, Israel og Russland frykter at den kjernefysiske industrien vil bli brukt til å utvikle atombomber.

-De (Iran) burde ikke trekke den slutning at siden vi ikke har angrepet (Syria), så vil vi ikke angripe Iran, sa Obama. Og han la til:

- På den annen side, den slutning de bør trekke fra denne dette er at det er muligheter for å løse disse spørsmålene diplomatisk, sa Obama.

Iran viktigere
Den amerikanske presidenten understreket også at å hindre Iran i å utvikle atomvåpen er mye viktigere for USA enn avtalen med Syria om kjemiske våpen. Det skyldes at iranske atomvåpen er en trussel mot USAs nære allierte Israel. Israel har på sin side gjentatte ganger truet med å bombe de iranske atomanleggene før iranerne utvikler materiale som kan brukes i atomvåpen.

Iran har vært et stort problem i amerikansk utenrikspolitikk siden den islamske revolusjonen i 1979. Samme år tok revolusjonære seg inn i den amerikanske ambassaden i Teheran, og tok de ansatte som gisler. Siden har det vært en diplomatisk isfront mellom de to land, og deres representanter har ikke møttes på høyt nivå.

Barack Obamas bevegelser før avtalen om ødeleggelse av Syrias kjemiske våpen i helga har ikke imponert noen. Han har villet bombe, men ikke fått det til etter at Storbritannia snudde, og hans egen kongress trolig ville stemt nei. Men avtalen med Syria åpner plutselig nye diplomatiske muligheter.

Likner mye
Et av paradoksene er at hvis Obama hadde bombet Syria for å straffe president Bashar al-Assad for et angrep med kjemiske våpen 21. april, så ville enhver tanke på dialog med Syrias allierte, Iran, vært umulig. Det var aldri noen tvil om Irans engasjement. Hvis USA bombet Syria så truet Iran med å angripe USAs nære allierte Israel med raketter.

Den politiske utfordringen Iran både likner, og likner ikke, på Syria. Iran likner fordi landet er et stort sikkerhetsproblem for USA og Vesten, uten at USA så langt har hatt noen diplomatiske kanaler inn til regimet. Og som i Syria er Russland stormakten som både har kontakter, og som til en viss grad forsvarer Iran i FNs sikkerhetsråd. Og akkurat som med Syrias kjemiske våpen er hele verden - også Russland - interessert i at Iran ikke utvikler atomvåpen.

Ulikhetene er åpenbare. For det første er det ikke krig i Iran. For det andre er Iran en spiller med mye mer innflytelse enn Syria. Iran er sammen med Tyrkia den regionale stormakten i det utvidete Midtøsten.