Vil han bruke atombomben?

Amerikanske myndigheter har gjort det klinkende klart at alle midler vil bli tatt i bruk for å hindre Saddam Hussein eller andre i å tilegne seg atomvåpen eller biologiske stridsmidler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er amerikanske myndigheter igjen inne på tanken om det utenkelige - bruk av atomvåpen, er et spørsmål som mange analytikere stiller seg i disse dager.

President George W. Bush inngår uvanlige koalisjoner og går i allianse med alle tenkelige regimer i kampen mot internasjonal terrorisme.

I den amerikanske retorikken inngår også bruk av atomvåpen for å slå ut forsterkede anlegg langt nede i bakken, der forskning og lagring av masseødeleggelsesvåpen kan foregå.

Det er flere tiår siden amerikanerne har lagt så stor vekt på atomvåpen som i dag. Men under den kalde krigen var det Sovjetunionen som var den erklærte fienden, mens det i dag er mange små land og terroristgrupper som utgjør trusselen. Russland blir nå oppfattet som samarbeidspartner i kampen mot terrorisme.

Mange svar

Er det mulig at president Bush vurderer å bruke atomvåpen i et ødeleggende slag mot land som muligens er i ferd med å skaffe seg atomvåpen eller andre masseødeleggelsesvåpen? Svarene varierer fra «lite trolig» til «ingen kommentarer».

Men advarslene fra Bush, forsvarsminister Donald Rumsfeld og andre er ikke til å ta feil av: Alle tenkelige muligheter vurderes og alle opplysninger skal på bordet.

Lekkasjene fra Pentagon for vel en uke siden om at amerikanske atomvåpen er rettet inn mot Kina, Irak, Iran, Nord-Korea, Syria og Libya skapte usikkerhet, ikke bare i den amerikanske befolkning, men også blant USAs nære allierte.

Utenriksminister Colin Powell måtte ut og berolige: Den amerikanske atompolitikken er ikke endret. Likevel varsler begrepet «ondskapens akse» noe nytt i amerikansk tenkemåte, og betegnelsen er brukt mange ganger siden Bushs tale til Kongressen 29. januar.

- Ingen president vil bruke atomvåpen hvis trusselen han står overfor kan elimineres med bruk av konvensjonelle våpen, fremholder en tjenestemann fra Clinton-administrasjonen.

Men hva vil presidenten gjøre hvis CIA-sjefen tropper opp i Det hvite hus og sier han har beviser for at kjernefysiske og bakteriologiske stridsmidler er lagret langt nede i Tora Bora-fjellene i Afghanistan? Og at bruk av atomvåpen er eneste mulighet til å ødelegge disse stridsmidlene? Ingen er kommet med svaret.

Erklærte atompolitikk

- Vi har ingen erklært strategi om et forebyggende anslag med atomvåpen. Vi har en erklært atompolitikk som bygger på at USA skal være så slagkraftig at ingen mulige fiender skal kunne tenke på å angripe USA, sier en ledende representant for Bush-administrasjonen til The New York Times.

Men denne avskrekkingspolitikken bygger på usikkerhet, ingen fiende skal kunne vite hvordan USA vil slå til, eller hvor. Det har vært grunntanken i USAs atompolitikk i flere tiår.

USA har i dag bare et kjernefysisk våpen som kan trenge dypt ned i bakken, B61 Mod 11-bomben. Men utforskningen av et nytt våpen som skal være langt mer effektivt, er i gang. Men det vil gå minst et tiår før det er klart.

I mellomtiden kan Saddam Hussein og andre lure på hva den amerikanske strategien er. Hva vil Bush gjøre hvis det blir bevist at en terroristorganisasjon har atomvåpen i forsterkede underjordiske lagre langt under bakken?

Til tross for til dels kraftig språkbruk de siste måneder, har Bush-administrasjonen nå slått inn på en strategi med å berolige den hjemlige opinion samtidig som Iran, Irak og Nord-Korea skal være i tvil om hva USA vil.

Kjernefysisk utpressing?

Nyvurderingen av den kjernefysiske slagkraftig er ikke ny, sier Bush og viser til at hans forgjenger Bill Clinton tenkte i samme baner.

- Men det skal være klart for alle og enhver at ingen stat eller gruppe skal kunne true USA eller våre allierte med masseødeleggelsesvåpen, sier presidenten.

Kina og Nord-Korea mener tvert om at USAs atompolitikk både er ny og aggressiv. De kinesiske lederne har gått så langt som å anklage USA for å drive «kjernefysisk utpressing».

Nei, sier Powell, som gjør hva han kan for å berolige. USA vil aldri bruke atomvåpen i avvergingsøyemed mot et land som har forpliktet seg til ikke å skaffe seg atomvåpen selv, fremholder utenriksministeren. Men hva med andre land? Der kommer tvetydigheten inn.

Harry Truman er den eneste amerikanske president som har brukt atomvåpen, mot Japan i 1945. Men han satte foten ned og nektet general Douglas MacArthur å bruke disse våpen under Korea-krigen.

John F. Kennedy vurderte også atomvåpen under Cuba-krisen i 1962, og nylig frigitte lydbåndopptak viser at Richard Nixon hadde atomvåpen i tankene under Vietnam-krigen.

ATOM-TRUSSEL? Flere og flere er redd for at George W. Bush for alvor tenker på å bruke atomvåpen mot Irak.
FIENDEN: USAs president George W. Bush lover å gjøre alt han kan for å hindre at denne mannen, Saddam Hussein, får tilgang til atomvåpen.