Folk er mer sjenerøse enn noen gang tidligere, opplyser Australias Røde Kors til nyhetsbyrået AFP.
Tirsdag var det kommet inn 28 millioner australske dollar, tilsvarende 127 millioner kroner. Givergleden er så stor at folk blir bedt om å smøre seg med tålmodighet mens Røde Kors strever for å takle alle henvendelsene.
Organisasjonen er også blitt kontaktet av over 20.000 mennesker som ønsker å bli blodgivere
- Australierne føler veldig med dem som er rammet. De snakker nesten ikke om annet, sier Adam Gullerud Haeger (22) på telefon fra Sydney.
Selv om den norske IT-studenten befinner seg langt fra områdene som står i brann, er folk rundt ham svært preget av det som skjer.
- Da jeg traff noen kompiser her om dagen, var det en som begynte å gråte mens vi fulgte med på TV, forteller Haeger til NTB.
Over 180 personer er så langt registrert omkommet i det som er de verste skog- og buskbrannene i australsk historie. Og dødstallet vil trolig komme opp i over 200, ifølge myndighetene i delstaten Victoria. Fortsatt jobber redningsmannskap seg gjennom utbrente områder, der de finner svartbrente lik og bilvrak langs veiene.
Nord for storbyen Melbourne er flere tettsteder fullstendig ødelagt. Over 750 hus er brent ned, og 5.000 mennesker er blitt hjemløse.
Alle de omkomne mistet livet i helgen, men fortsatt truer brannene byer i et stort område nord og øst for Melbourne.
Australsk politi har innledet den største brannetterforskningen noensinne, ettersom det er mistanke om at flere av brannene er påsatt.
Trenger ny strategi
Samtidig leter myndighetene etter svar på hvordan man skal unngå nye storbranner etter hvert som den globale oppvarmingen kommer til å gjøre Australia enda mer utsatt for branner.
Blant annet blir det vurdert om det fortsatt skal være frivillig for innbyggere å evakuere branntruede steder, skriver nyhetsbyrået AP.
Myndighetene forsvarer imidlertid håndteringen av de om lag 400 brannene, som flere steder fikk rase ukontrollert.
Værforholdene, med ekstrem varme, tørke og kraftig vind, gjorde det umulig å unngå en eller annen form for katastrofe, sies det.
At dagens kriseberedskap må diskuteres nøye for å unngå en tilsvarende katastrofe i framtiden, er det imidlertid ingen tvil om, opplyser tjenestemenn til AP. (NTB)
