Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vil ikke begraves i fiendens jord

RADUSA (Dagbladet): Flyktningen Sali Syla (70) fra Kosovo ligger for døden på et jorde i nabolandet Makedonia. Han vil så gjerne leve. Ikke fordi han tror livet har så mye mer å by på, men fordi han ikke vil begraves i fiendens jord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han har et poeng. Noen mil fra den gamles dødsleie feiret makedonere Dagbladet møtte i går sin ortodokse påske, akkurat som deres trosbrødre og etniske fettere serberne gjorde. Her i Makedonias hovedstad Skopje ber man denne påsken for serberne og for en slutt på NATOs bombing. Og mange ønsker de albanske flyktningene fra Kosovo dit pepperen gror.

Støtter Milosevic

- Denne påskeaftenen går mine tanker til mine serbiske søstre og brødre. At NATO bomber nå i vår påske, er spesielt kriminelt. Jeg ber for Serbia og også for Slobodan Milosevic denne påsken. Det gjør de fleste makedonere, sier Ivica Velkovski. Han er en moderat og vennlig familiefar, som Dagbladet møtte sammen med kona og de to ungene i en kirke i Skopje i går kveld.

- Vestens humanitære hjelp bør først gå til krigsofrene etter NATOs bombing i Serbia. Deretter kan man hjelpe kosovo-albanerne her i Makedonia, sier han.

Et fengsel

Sali Syla, som ligger for døden i en gjørmete flyktningleir, vet godt hvor makedonernes sympati ligger. Han har merket det på kroppen. Syla og familien er blant de nesten 2000 flyktningene i den eneste leiren som er drevet av makedonske myndigheter.

Først på fredag fikk internasjonale hjelpeorganisasjoner slippe inn i leiren. Makedonerne ville i utgangspunktet ikke ha dem der.

- Jeg føler at døden er nær, men alle mine tanker er hjemme. Du kan by meg hele Makedonia, ja, hele Amerika, men jeg vil heller hjem til Kosovo, og dø omgitt av mine nærmeste, sier Syla.

Makedonske myndigheter har fått massiv kritikk av vestlige hjelpeorganisasjoner for måten de har behandlet flyktningene fra Kosovo på.

Da menneskestrømmen begynte, fikk myndighetene panikk og tettet grensa. Onsdag denne uka var det milelange køer av albanere som ikke slapp inn i Makedonia, og mange titusener ble denne uka jaget tilbake til det sentrale Kosovo av serbiske soldater. Hva som har skjedd med disse menneskene, vet man ikke.

Makedonerne har på egen hånd sendt 20 000 flyktninger ut av landet, til Albania.

Etnisk balanse

Grunnen til den hardhendte behandlingen av flyktningene er at Makedonia har en meget skjør etnisk balanse.

Makedonia er et av Europas fattigste land. Samtidig er nesten hver tredje statsborger i dette landet etnisk albaner. Etniske og religiøse forskjeller, og mangelen på økonomisk utvikling, gjør krigen i Kosovo til en eksplosiv konflikt også i Makedonia.

Bevisst spill

Jugoslavias president Slobodan Milosevic spilte bevisst på dette da han begynte den etniske renskingen av Kosovo. Han visste at mange hundre tusen flyktninger kunne skape kaos i både Makedonia og Albania. At krigen kunne spre seg.

Det kan fortsatt skje, for mens de aller fleste makedonere støtter Serbia i denne Balkan-krigen, så er de mange albanerne i Makedonia rasende over sitt eget lands behandling av flyktningene fra Kosovo.

VIL IKKE DØ: Sali Syla vil ikke begraves i fiendes jord. Albanerne føler seg uønsket i Makedonia.