HOLDER KORTENE TETT: Jonas Gahr Støre og regjeringen vil ikke offentliggjøre navnene til dem som var registrert i KGBs arkiver som kontakter for de hemmelige tjenestene i Norge. Foto:Jacques Hvistendahl
HOLDER KORTENE TETT: Jonas Gahr Støre og regjeringen vil ikke offentliggjøre navnene til dem som var registrert i KGBs arkiver som kontakter for de hemmelige tjenestene i Norge. Foto:Jacques HvistendahlVis mer

Vil ikke gå ut med navnene på de norske KGB-kontaktene

Utenriksdepartementet ble orientert av POT om KGB-kontakter i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går ble det klart at norsk etterretningspoliti informerte Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Riksadvokaten om at sentralt plasserte folk i UD var KGB-kontakter og at det var laget mapper på dem i det sovjetiske arkivet. Opplysningene stammet fra det såkalte Miktrokhin-arkivet, det svært omfattende arkivet som KGBs tidligere sjefarkivar kopierte og tok med seg da han hoppet av til Vesten.

I 1999 kom den første boka basert på arkivet. Det førte til skandale, mange til da ukjente spioner ble avslørt i en rekke europeiske navn. I forbindelse med bokutgivelsen sa Miktrokhin at han hadde svært mye informasjon om Skandinavia i arkivet sitt. Han sa KGB så på NATOs nordflanke som svært viktig strategisk, og at han ville komme tilbake til vårt område i en senere bok.

Den boka er aldri kommet, og ble ifølge Dagbladets kilder stoppet fordi norske myndigheter ikke ønsket offentliggjøring av tilsvarende navn i Norge.  I går sa imidlertid den britiske forfatteren og historikeren Christopher Andrew at han ikke kan huske at han har planlagt å skrive noen slik bok sammen med Miktrokhin. 

Ble orientert om norske navn I forbindelse med arbeid med Miktrokhinarkivet, ble norske myndigheter orientert om hva Miktrokhin satt på. Daværende POT-sjef Per Sefland sa til Dagbladet i går at de utarbeidet en rapport på bakgrunn av opplysninger i den kommende boka. UD har tidligere opplyst at de ble informert om at tre UD-ansatte var nevnt i materialet for sin KGB-kontakt. De fant ikke grunnlag for å straffeforfølge disse.

- UD tok situasjonen alvorlig og fulgte derfor opp saken på en grundig måte, sier UDs kommunikasjonsjef Bjørn S. Jahnsen, som opplyser at Utenriksråden ble orientert om saken.

- Hvorfor gikk dere ikke videre?

- Etter nærmere undersøkelser, og samtaler med nåværende og tidligere ansatte i tjeneste, kom vi til den konklusjonen.

- Det hevdes at dette dreier seg om ufarlig kontakt med KGB. Vil dere vurdere å gå ut med navnene for å få slutt på spekulasjonene?

- Nei, vi kommer ikke til å gå ut med navn.

Ulikt antall KGB-kontakter UD sier at det dreier seg om tre KGB-kontakter.

Torbjørn Jagland, som var utenriksminister på denne tida, sa til Dagbladet tidligere denne uka at han i 2001 ble orientert om at to personer i UD var registrert hos i KGB via Miktrokhin-arkivet.

UD bekrefter at de november 2000 tok kontakt med POT for å forhøre seg om UD-ansatte i arkivet som POT da hadde fått tilgang til. I januar 2001 ble JD informert av POT om at tre personer som på det tidspunkt arbeidet i utenrikstjenesten var omtalt i arkivet. UD ble også informert og Riksadvokaten og utenriksråden skulle bli informert.

Departementet skriver at sakene ble gjennomgått med dem det gjaldt, men at det fra UDs side ble konkludert med at det ikke var grunnlag for påstander om irregulær kontakt mellom de UD-ansatte og personer med antatt tilknytning til KGB. POT vurderte saken, men fant ikke grunnlag for å sette igang etterforskning, skriver departementet.

- Vi ble orientert. UD fronter denne saken på vegne av regjeringen, vi har ikke noe kommentar utover den meldingen som ble publisert av UD i går, sier Justisdepartementets kommuniksjonssjef Gunnar A. Johansen til Dagbladet.

Jagland har opplyst at de to UD-folkene som hadde kontakt med KGB, ble innkalt til møte da navnene deres kom opp. Jagland sier de ble sjekket ut av saken av en av Jaglands nærmeste medarbeider, daværende utenriksråd Bjarne Lindstrøm. Lindstrøm ville ikke kommentere saken overfor Dagbladet.

- Dette var helt regulær kontakt med sovjetiske diplomater, sa Jagland.

En av dem som ble navngitt på lista sa tidligere i uka dette til Dagbladet om hvorfor offentliggjøringen ble stoppet:

- Det var nok uvilje i UD og i etterretningstjenesten med tanken på at det skulle offentliggjøres en slik navneliste og at det skulle hete at de var agenter. Dette var jo en tid der fortsatt mye hang igjen fra Den kalde krigen, sa UD-diplomaten, som også mener det er snakk om en ren kartotekføring av folk i Norge som jobbet med Sovjet-spørsmål.

Han bekreftet at UD og norsk etterretning var involvert i å prosessen med å stoppe offentliggjøring.

Mange flere KGB-kontakter Ifølge VGs politikilder fikk norske myndigheter imidlertid en liste over 10 - 12 navn med personer som hadde tilknytning til KGB. Personene på listen var tjenestemenn i Utenriksdepartementet eller tillitsvalgte i Arbeiderpartiet, og opplysningene stammet fra Mitrokhin-arkivet.

Ifølge VGs opplysninger dreide det seg ikke bare om rene kartotekføringer av nordmenn KGB har fortetatt seg. Noen av personene skal allerede ha vært vervet som agenter for KGB. Andre skal fortsatt ha vært under bearbeidelse av russerne. Andre saker var foreldet.

VG skriver at listen ble sendt fra POT til Justisdepartementet.

- Boka var klar Ifølge VGs politikilder skal det ha vært Mitrokhins sviktende helse som førte til at bokprosjektet aldri ble fullført. Politikildene sier til avisa at overvåkingstjenesten ønsket at opplysningene kom ut, for å vise hvordan den russiske motparten jobbet for å rekruttere informanter i Vesten.

Hvem som stoppet opplysningene fra å komme ut, har ikke politikildene sagt noe om.

- Jeg snakket med Andrew et par måneder før boka skulle utgis. Da fortalte han at alt var klart, britisk etterretning hadde godkjent utgivelsen, det gjensto bare å sende den til de samarbeidene etterretningstjenestene, blant annet Norge, sier Dagbladets kilde med kjennskap til bokprosessen.

Mitrokhin døde av lungebetennelse som 81-åring. Helsa hadde vært dårlig de siste månedene, men han fortsatte å jobbe helt fram til han gikk bort. Helt fram til ukene før han døde fortsatte han å klargjøre deler av arkivet sitt for publisering.

Andrew ga ellers ut flere bøker basert på Miktrokhin-arkivet etter at Mitrokhin selv var død.

Kan stoppe uønsket informasjon At politiske ledere kan stoppe en regulær bok er blitt fremholdt blant annet av Thorvald Stoltenberg som utenkelig i dagens Norge. Men det forholder seg annerledes med informasjon som de hemmelige tjenestene eier, herfra stoppes stadig opplysninger via vurderinger etterretningstjenestene gjør. Miktrokhin-arkivet er eid av britiske MI6. Store deler av arkivet er fortsatt hemmeligholdt.

- En ville aldri tillate at ting blir offentlige som de helst ikke vil at skal bli offentliggjort. Norge kan også si nei til dette. Samarbeidet med britisk etterretning er selvsagt nært, i kontraspionasjen må man nødvendigvis jobbe tett sammen over landegrensene. Dette har også satt sitt preg på Christopher Andrews bok om MI5, det er mange elementer der som han ikke har kunnet offentliggjøre, sier Olav Riste, historikeren som blant annet har skrevet boka «Strengt hemmelig. Norsk etterretningstjeneste 1945—1970» og vært leder av Institutt for forsvarsstudier.

I Danmark jobber Bent Jensen med en bok om dansk etterretning. Han har fått tilgang til det Miktrokhin-arkivet sier om Danmark og funnet flere danske KGB-kontakter. En av dem KGB-teknikere adgang til den danske ambassadens aller helligste, hvor de kunne kopiere og koble seg på telefon og telex. Han må ha vært veldig verdifull for KGB, men hans identitet var kjent av ganske få og det ser ikke ut som det er reist straffesak mot ham.

Jensen forteller at danske hemmelige tjenester (PET) er veldig forsiktig med å spre opplysninger fra Mitrokhin-arkivet.

- Jeg tviler på at jeg får lov til å bruke opplysinger herfra i min bok om Danmark og Den kalde krigen, sier Jensen.

Tilgangen stoppet I 2000 kom NRK Brennpunkt med den siste av i alt tre dokumentarer hvor de ved hjelp av russiske avhoppere og dobbeltagenter identifiserte prominente, norske politikere som figurerte med dekknavn i KGBs arkiv.

- Jeg hadde kontakt med Christopher Andrew den gangen. Han sa til meg at vi skulle få tilgang til materialet om Norge. Så ble det helt stille, sier daværende redaktør Alf R. Jacobsen.

Han peker på at Andrew må rette seg etter beskjedene han får fra MI6 om hva han kan offentliggjøre.

- Det ble et forferdelig bråk etter at vi sendte det siste programmet. Vi kom ikke videre. Vi snakket med KGB-avhopperne Oleg Gordievskij og Mikhail Butkov. Disse to var svært verdifulle kilder, men de hadde bare sett informasjonen KGB hadde i arkivet i korte perioder. Miktrokhin var mye farligere, hans informasjon var eksplosiv. Han hadde lest hele arkivet og kopiert det over mange år, sier Jacobsen.


Dagbladet har stengt kommentarfeltet etter en rekke upassende innlegg. Det er ikke tillatt å poste innlegg som oppfordrer til vold i vårt kommentarfelt. Debattanter som gjør det, kan utestenges fra å kommentere på våre nettsider.