Vil ikke reise tilbake til Nigeria

- Hvis jeg reiser tilbake må ungene slutte på skolen, sier en av de nigerianske prostituerte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Torsdag fikk justisminister Knut Storberget overrakt en fersk forskningsrapport fra Fafo-forsker May-Len Skilbrei om situasjonen til de nigerianske prostituerte jentene som lever i Norge.

Og justisministeren mener det er på høy tid å ta disse kvinnene på alvor.

- Det er på tide vi snakker med disse jentene, ikke bare snakker om dem. Det handler om å hjelpe dem. Dette er kvinner som lever her og nå, og som trenger hjelp til å bedre sin situasjon her og nå. Det handler ikke bare om hjemsendelse, sier Knut Storberget.

Likevel er det det det handler om i stor grad. Justisdepartementets oppgave til Fafo var nemlig å kartlegge om de nigerianske kvinnene ønsker å reise hjem frivillig. Og det ønsker de færreste før de har noe å reise hjem til.

Handler om mennesker

Justisministeren mener fokuset på disse kvinnene langt på vei har forsvunnet i debatten om hvorvidt man vil se prostitusjon på Karl Johan eller ikke.

- Internasjonal prostitusjon ble et offentlig problem først da det dukket opp midt på Karl Johans gate i Oslo. Men dette er knyttet mer til mennesker enn til gate, og det må vi huske på. Vi trenger flere stemmer i denne debatten enn de som bare ønsker seg en ren og pen hovedgate i Oslo, sier Storberget, med ønske om en litt mer nyansert prostitusjonsdebatt.

For mange av disse kvinnene er nemlig prostitusjon per i dag den eneste måten å overleve og å hjelpe familien i hjemlandet på.

Satser 90 millioner

Regjeringen skal nå bruke nitti millioner kroner på tiltak for å forhindre og avhjelpe menneskehandel over en treårsperiode.

Av disse er 1,8 millioner kroner avsatt til et konkret prosjekt som skal hjelpe
nigerianske prostituerte, med det hovedmål at de skal starte et nytt og bedre liv i hjemlandet. I første omgang er det snakk om tjue kvinner.

- Regjeringen ser det som viktig at hvis vi skal oppnå resultater må jentene komme seg ut av det livet de lever i dag og over i noe annet. For å få til det trenger vi å opparbeide tillit hos jentene. Og det har vi nok ikke vært flinke nok til, sier Storberget.

Dette håper han politiet kan bidra til gjennom den nyopprettede enheten som skal arbeide spesielt mot menneskehandel.

- Politiet spiller en viktig rolle, fordi for mange av kvinnene er politiet de første de møter i Norge, sier forsker May-Len Skilbrei.

Vil ikke hjem

I dag finnes det rundt regnet 450 nigerianske prostituerte kvinner i Norge. Det er 150 færre enn i 2005.

Men de færreste jentene som er intervjuet i Fafo-rapporten ser det som en mulighet å reise hjem igjen.

De har ingenting å reise hjem til. Og de ønsker ikke å returnere slik situasjonen er i hjemlandet nå. Flere forteller om forfølgelse, stigmatisering og frykt for å bli arrestert.

- Uansett hva man kaller dem, om de er ofre for menneskehandel eller ikke, så sliter de nigerianske kvinnene i Norge. De har mange problemer. Samtidig har de svært stor mistillit til nigerianske myndigheter, den er ganske massiv. Ingen av de jentene vi snakket med stoler på nigerianske myndigheter, sier Skilbrei til Dagbladet.no

Trenger jobb

I arbeidet med rapporten har Fafo-forskerne May-Len Skilbrei og Marianne Tveit snakket med 70 nigerianske kvinner, og dybdeintervjuet tolv av dem. Jentene forteller svært forskjellige historier, og alle har forskjellige ønsker og behov for framtida.

- Alle ønsker å slutte med prostitusjon, men da må de ha noe annet å leve av. De må ha en annen jobb for å tjene penger til livets opphold. Det de trenger er ike nødvendigvis høyere utdanning, men praktisk arbeidstrening, sier Skilbrei.

Vil starte butikk

Nigerianske Sue er en av de som er intervjuet i rapporten. Hun har to barn hjemme i Nigeria som bor sammen med foreldrene hennes. Hun forteller at hun savner ungene fryktelig, men likevel er det ingen løsning å reise tilbake.

- Det er ingen som ikke ønsker å være sammen med familien sin. Men jeg har aldri tenkt på å reise tilbake. Nå går ungene mine på skole, hvis jeg reiser tilbake blir de nødt å slutte. For da har vi ingen penger, sier Sue i rapporten.

Andre har litt større tro på det å vende hjem igjen en dag.

- Jeg ønsker å reise tilbake til Nigeria og åpne en butikk som selger fisk! Jeg sparer penger, og hver måned setter jeg av penger på en konto i Western Union. Jeg håper å spare 250.000-400.000 kroner før jeg drar tilbake, forteller Natalie (31).

Fire grupper

Skilbrei understreker at de nigerianske jentene er svært forskjellige og har forskjellige behov. I rapporten har hun delt jentene inn i fire grupper:

* De som akkuarat har kommet til Europa, som er optimistiske og tror på et bedre liv.

* De som ikke helt er der de vil, som har vært her en stund og innser at det ikke er så enkelt å nå sine mål.

* De desillusjonerte som har vært her lenge og har gitt opp håpet om et bedre liv.

* De selvsikre som har tjent penger og føler at de mestrer situasjonen. De har nådd eller vil nå sine mål.

- Det som er noe overraskende er at disse kvinnene har en så stor skepsis mot å reise tilbake, sier justisminister Storberget, som mener det gjør utfordringen enda større å faktisk hjelpe dem hjem igjen.

- I Nigeria handler det om å bygge tiltak for de ofrene for menneskehandel som vender tilbake til hjemlandet, sier han.

I første omgang er det snakk om rundt 20 kvinner i et konkret samarbeidsprosjekt mellom Norge og Nigeria.

Advarer

Forsker May-Len Skilbrei advarer justisministeren mot en klar klassifisering av kvinnene som ofre for menneskehandel eller ikke. For mange vil det være et kunstig skille.

- Slik det er i dag har norske myndigheter et ansvar kun for de kvinnene som er definert som ofre for menneskehandel. Alle disse kvinnene er ofre for en eller annen form for utnytting og prostitusjon. Det er vanskelig å sette et skarpt skille mellom hva som er hva. Alle trenger hjelp. Og hvem er et slikt skille viktig for? Spør forskeren.

- Disse jentene er her som illegale innvandrere. De har ingen rettigheter, ingen mulighet til å skaffe seg et ordnet liv. De er utstøtte i samfunnet uansett om de er i Norge eller reiser tilbake til Nigeria, sier Skilbrei.

Og justisministeren tar langt på vei selvkritikk:

- Kanskje vi har vært for opptatt av å definere, og for snevre i definisjonene. Vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder å finne ut hvilke tiltak som kan hjelpe disse kvinnene. Og da må vi høre på dem først, sier justisminister Knut Storberget.

<B>MOTTOK RAPPORT:</B> Fafo-forsker May-Len Skilbrei har snakket med 70 nigerianske prostituerte jenter og skrevet en rapport som justisminister Knut Storberget fikk overlevert i går.
VIL IKKE TILBAKE: De færreste jentene som er intervjuet vil reise tilbake.