- Vil ikke tilbake

- Jeg trivdes i Oslo fra første stund. Jeg kommer aldri til å flytte tilbake til Brumunddal. Guttene og livet der er mye treigere, sier Trine Lillemæhlum (26).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det klirrer i glass og surrer i samtaler på en av de trendy kafeene på Grünerløkka i Oslo en onsdagskveld. Esso-stasjoner og Volvoer med terninger og wunderbaum er lysår unna.

- De guttene som er igjen hjemme er de med lav utdannelse eller de som er bønder. Mange av dem er for lite oppsprita, selv om det selvfølgelig er ulike typer gutter der også, mener Trine.

Mange tilbud

Trine har utdannet seg til sykepleier i Oslo, og har bodd i hovedstaden i 41/2 år. I dag har hun tre forskjellige jobber, blant annet ved prematur avdeling på Sentralsykehuset i Akershus og i en gruppebolig for psykisk utviklingshemmede.

- Jeg går ikke så mye på kafé, men her har jeg muligheten i tillegg til alle de andre kulturtilbudene. I Oslo får jeg mer spennende jobber, hjemme er det jo ikke et sykehus jeg kan jobbe på, heller. I tillegg bor alle vennene mine her, både de som har flyttet fra Brumunddal, og de vennene jeg har møtt i Oslo, sier Trine.

Stressliv

- I Oslo stresser jeg mye mer. Folk stresser selv om de ikke har dårlig tid. Hjemme går ting seint. Jeg har blitt vant til tempoet i Oslo, det er slik jeg vil ha det nå, sier Trine.

Hun vet likevel ikke om hun blir i Oslo når hun får barn.

- Da vil jeg flytte ut fra Oslo, men det blir ikke tilbake til Brumunddal. Der hadde jeg ikke trivdes. Jeg merker forskjellen mellom Oslo og Brumunddal bedre for hver gang jeg er hjemme, sier Trine.

URBANT PÅ KAFE:</B> I Oslo har Trine Lillemæhlum (t.h. fått nye venner som hun går ut sammen med. Her sammen med Heidi Brandvold. - Jeg flytter ikke fra alle de mulighetene som Oslo gir meg, sier Trine.