Vil innføre minnedag mot rasisme

Kjell Magne Bondevik utfordrer Jens Stoltenberg til å innføre 27. januar som en offisiell minne- og merkedag for ofrene etter holocaust, og en dag for å markere avstand mot rasisme og nynazisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En lignende minnedag er allerede innført i Storbritannia, Tyskland, Polen og Sverige. I Tyskland flagger alle skoler og offisielle bygninger på halv stang, mens man i andre land markerer dagen med taler, tog, kransenedleggelser og andre uttryksmåter. Markeringene skjer blant annet i skoler, kirker og gjennom frivillige organisasjoner.

Bondevik mener man også i Norge trenger en dag som jevnlig kan minne oss om den historiske ugjerning som jødene ble utsatt for.

- En slik merkedag vil også være en viktig bidragsyter i arbeidet mot rasisme, sier Bondevik.

Han understreker at dagen ikke vil være en offentlig fridag, men kun en merkedag. Hvordan Norge offisielt skal forholde seg til denne dagen, når det gjelder markeringer har ikke Bondevik tenkt særlig over.

- Vi må passe oss for at det ikke går inflasjon i å innføre minne- og merkedager i Norge, men en slik dag tåler vi, sier Bondevik.

Hvorfor 27. januar er valgt har med tidspunktet stengningen av de tyske konsentrasjonsleirene startet i Polen. Flere millioner mennesker, de fleste jøder, endte sine liv i disse leirene under 2. verdenskrig. På den dagen i 1945 ble de første leirene stengt, og noen måneder senere var krigen over i Europa, og senere i Asia.

Statsminister Jens Stoltenberg må gi sitt svar til Bondeviks utfordring i stortingets spørretime førstkommende onsdag.

MINNES: Ernest Levy overlevde nazistenes ugjerninger under krigen i konsentrasjonsleir. 27. januar deltok han i en sermoni i Edinburgh for å minne ofrene etter holocaust. En lignende dag vil Bondevik innføre i Norge.