Vil innskrenke rettighetene: - Usmakelig

Den danske regjeringen vil nekte innsatte på livstid å date. De vil heller ikke la dem uttale seg offentlig om sine forbrytelser.

RETTSSAK: Peter Madsen ble dømt til livstid i fengsel for drapet på den svenske journalisten Kim Wall. Dette er saken. Video: NTB Scanpix/NTB Scanpix Danmark/Frida Andersen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tirsdag kveld la det danske Justisdepartementet fram seks nye lovforslag for å stramme inn reglene for de personene som soner en livstidsdom.

Den sosialdemokratiske regjeringen ønsker derfor at de livstidsdømte fangene, som Peter Madsen og massemorderen Peter Lundin, ikke skal få date fritt utenfor fengselets murer.

De skal i det hele tatt ikke få møte nye mennesker som de ikke kjente før de ble fengslet.

GÅR ROLIG FORBI: Nye bilder fra overvåkningskamera viser Peter Madsen rømme fra fengselet. Reporter: Emilie Rydning. Video: B.T.. Vis mer

- Det handler om å beskytte ofrene, beskytte de pårørende og beskytte rettsfølelsen. Vi har hatt eksempler der livstidsdømte, som Peter Madsen og Peter Lundin, har fått kjærester mens de har sittet i fengsel, sier justisminister Nick Hækkerup (S) til den danske avisa B.T.

I lovforslaget heter det at de innsatte vil få begrensede muligheter for å danne nye relasjoner og ytre seg offentlig om den eller de forbrytelsene de har gjort.

Se regjeringens seks lovforslag nederst i saken

- Helt usmakelig

Justisministeren forventer at forslaget allerede kan tre i kraft den 1. januar 2022, hvis de får flertall i Folketinget (Stortinget). Det skriver den danske TV-kanalen TV2.

Til avisa B.T. uttaler Hækkerup at han ikke vet om forslaget kommer til å få flertall, men han trekker fram en debatt som Folketinget hadde våren 2021 om problematikken.

- Etter den debatten forventer jeg at forslaget vil få støtte fra Venstre, Konservative, Dansk Folkeparti og Nye Borgerlige, sier Hækkerup til avisa.

Partiet Venstre har allerede sagt at de vil støtte forslaget. Det sier justispolitisk talsperson i partiet, Preben Bang Henriksen, til det danske nyhetsbyrået Ritzau, gjengitt av B.T.

- Vi har sett altfor mange tilfeller der det har vært helt usmakelig hvordan de har kunnet kommunisere med omverdenen fra fengslet, og hvordan livstidsdømte har kunnet beskrive deres forbrytelser i pressen, sier Henriksen, og legger til:

- Det skal det bli en slutt på.

TILSTÅR: Peter Madsen ble dømt til livstid i fengsel for drapet på den svenske journalisten Kim Wall. Video: DPLAY/«De hemmelige optagelser med Peter Madsen» Vis mer

- Hvordan er det mulig

Det ble ramaskrik i Danmark, etter at det i fjor ble kjent at Peter Madsen, som har fått idømt en livstidsdom for drapet på journalisten Kim Wall, utvekslet brev og innledet et forhold med en 17 år gammel jente i 2018.

Også andre kvinner har iherdig skrevet brev til Madsen, og i slutten av 2019 giftet han seg med sin utkårede, den russiske kvinnen Jenny Curpen (39).

Hun reagerer sterkt på lovforslaget, og påpeker at de andre livstidsdømte fangene i Danmark må lide på vegne av de motbydelighetene som Peter Madsen og Peter Lundin står bak.

- Hvordan er det mulig i 2021, i det frieste landet i verden? sier Curpen til B.T.

I fjor ble det også kjent at Peter Lundin hadde en egen Facebook-profil og har laget en podkast om livet bak murene.

I de nye lovforslagene kommer det fram at de innsatte må få tillatelse for å uttale seg offentlig om sine forbrytelser. Derfor kan de verken starte podkast eller opprette profiler på sosiale medier.

- Grunnleggende kan man si at vi ikke vil at fengslene ikke skal være en datingsentral, og at man ikke skal skryte av sine ugjerninger, sier Hækkerup til B.T.

- Dehumaniserende

Den norske advokaten Marius Oscar Dietrichson, som er leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen og styreleder i advokatfirmaet Furuholmen Dietrichson, mener lovforslaget til den danske regjeringen er dehumaniserende mot de menneskene det dreier seg om.

- Denne innskrenkningen går lenger enn hva de dømmes til, altså fengselsstraff. De er dømt til frihetsberøvelse. Ikke til å bli dehumanisert, og frarøvet enhver mulighet til personlig kontakt eller til å ytre seg, sier Dietrichson til Dagbladet.

DEHUMANISERENDE: Leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Oscar Dietrichson, mener lovforslaget er dehumaniserende. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
DEHUMANISERENDE: Leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Oscar Dietrichson, mener lovforslaget er dehumaniserende. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

Han mener at innskrenkningen går lenger enn hva de dømmes til, altså fengselsstraff.

I likhet med Curpen mener han at lovforslaget kommer til å ramme alle.

- Er det enkelte innsatte som skaper problematiske situasjoner, så har man mulighet for å ilegge dem spesielle restriksjoner – i alle fall i Norge- men da må det være grunnlag for det, forklarer Dietrichson.

Han føler seg imidlertid trygg på at slike forlag ikke vil bli vurdert av norske myndigheter.

- Det er troen på disse rettigheter vårt samfunn er tuftet på. Ingen av personene er dømt til å miste disse rettighetene, sier han.

Ikke livstid i Norge

I Danmark er livsvarig fengsel den strengeste straffen. Det er ingen generelle veiledninger for hvor alvorlig forbrytelsen skal være, men i praksis har især drap på barn, rovmord eller flere drap medført lovens strengeste straff.

I den danske loven står det at «livsvarig» teoretisk sett skal oppfattes bokstavelig, men etter avsoning i tolv år skal det tas stilling til om vedkommende skal prøveløslates.

I snitt soner danske livstidsdømte i 17 år, men det finnes flere unntak der forbrytere soner i flere tiår.

I Norge har man ikke livsvarig fengsel. Den strengeste straffen som brukes i norske straffesaker er forvaring i 21 år, og en minstetid på 14 år.

Rett til å gripe inn

Generelt har alle borgere i Norge rett til ytringsfrihet, under paragraf § 100 i Grunnloven. Det gjelder også dem som sitter i fengsel. Det påpeker Thomas Malmer Berge, seniorrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), i en e-post til Dagbladet.

- I retten til privatliv inngår blant annet retten til å etablere og utvikle relasjoner med andre mennesker og omverdenen. Ytrings- og informasjonsfriheten gir den enkelte, også innsatte, rett til å meddele og motta opplysninger, ideer og budskap. Også den som ønsker å kommunisere med den innsatte har i utgangspunktet rett til dette, skriver han.

RETT: Thomas Berge, seniorrådgiver i NIM, forklarer at alle fanger har rett til privatliv og ytringsfrihet. Foto: Hanna Johre/NIM
RETT: Thomas Berge, seniorrådgiver i NIM, forklarer at alle fanger har rett til privatliv og ytringsfrihet. Foto: Hanna Johre/NIM Vis mer

Likevel er det enkelttilfeller i Norge, som blant annet Anders Behring Breivik, som har blitt ilagt strengere restriksjoner når det gjelder kommunikasjon med omverdenen og andre fanger i fengselet.

Berge forklarer at myndighetene kan gripe inn i retten til privatliv og ytrings- og informasjonsfrihet for å ivareta viktige samfunnsformål.

- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har bygget på at hensynet til toleranse og åpenhet, som kjennetegner et demokratisk samfunn, innebærer at innsattes rettigheter ikke automatisk kan begrenses utelukkende basert på myndighetenes syn på hva allmennheten kan anse som støtende, skriver Berge.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer