Vil jobbe i fred med lik

Professor Olav Haugen ved Regionsykehuset i Trondheim advarer myndighetene mot å blande seg inn. Forskerne bør få gjøre sine forsøk på lik i fred. Noe annet vil være å forhindre viktige medisinske framskritt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Til nå er det bare blitt krevd godkjenning av forskning på levende mennesker. Å kreve godkjenning også for lik vil føre til unødig mye byråkrati. Det vil forsinke og være til hinder for forskningen, sier Haugen til Dagbladet.

Han har 30 års yrkeserfaring innen patologi og rettsmedisin, og forteller selvfølgelig om å skjære ut deler av så vel prostata som hjerte til forskning.

- Uten restriksjoner har vi benyttet materiale fra døde mennesker, for eksempel vev fra celleprøver, til forskjellige vitenskapelige prosjekter. Vi har ikke spurt om lov verken fra pårørende eller avdøde på forhånd, bekrefter professoren, og minner om at det de gjør er lovlig.

Stukket i lik

- Likene brukes klinisk spesielt til opptrening av nye operasjonsteknikker. Det er akseptert når vi likevel har måttet operere den avdøde. Klinikere har for eksempel trent kikkhullskirurgi på både dyr og mennesker. Rør ble stukket gjennom bukveggen for å teste ut teknikken. Dette har vært en godkjent praksis og en helt nødvendig forutsetning for å øve inn nye teknikker i medisinen, forteller han Dagbladet.

Han steiler når Den nasjonale forskningsetiske komiteen mener avdøde og pårørende ideelt sett burde samtykke.
- Jeg er helt uenig. Mange av forskningsresultatene opp gjennom åra er kommet som resultat av funn man ikke kunne forutse. La oss si det dukker opp mange tilfeller av Creutzfeldt-Jakobs' sykdom. Hvis vi måtte basere oss på aktivt samtykke fra de rammede eller pårørende ville vi ganske sikkert gå glipp av materiale som er egnet til å belyse fenomenet.

- Mer etisk?

- Det kan nesten virke som om Den nasjonale forskningsetiske komiteen ikke vet hva den snakker om, sier han.

- Når vi først obduserer, tar vi snitt fra alle hjerter. Slik kan vi sammenlikne hjertesnitt fra 1982 og 1992. Skulle vi da i ettertid komme springende til den regionale komiteen for å spørre om vi får lov til å se på de gamle hjertesnittene? Hvordan dette kan bringe mer etikk inn i saken, undrer jeg på, sier professor Olav Haugen.

Klinikere har trent kikkhullskirurgi på både dyr og mennesker. Rør ble stukket gjennom bukveggen for å teste ut teknikken.

Professor Olav Haugen