Vil kaste ut lekdommere

Lekdommere sinker avviklingen av rettssaker. Justisdepartementet vurderer et lovforslag fra sorenskriver Arild Kjerschow i Oslo om å kutte ut lekdommere i foreleggssaker. Effektivitet og økonomi er stikkordene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge Kjerschow vil tidsbruken i denne type saker kunne halveres uten bruk av lekdommere. Det betyr at en dommere alene ville kunne gjøre unna tre- fire saker hver dag sammen med sin protokollfører, uten to lekdommere, slik reglene er i dag.

Advokat Harald Stabell, som leder Advokatforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess, tar klar avstand fra både et slikt forslag og en slik tankegang.

- Skal koste

- Dette er en viktig prinsipiell sak. Lekdommerelementet er en viktig rettssikkerhetsgaranti i vår strafferettspleie, også i mindre alvorlige saker. Rettssikkerhet skal koste, sier han.

Kjerschow skriver at hvis det er betenkelig å endre reglene slik at alle foreleggssaker skal gjennomføres uten lekdommere, er det muligheter for unntak. F.eks. kan regelen begrenses til å gjelde bare forseelsessaker eller bare saker hvor forelegget ikke overstiger et bestemt beløp.

Stabell sier han i utgangspunktet har forståelse for at en arbeidsleder ønsker effektivisering.

- Av Kjerschows forslag framgår det imidlertid ikke ut fra det presenterte tallmaterialet hvor stor besparelsen vil være med de skisserte forslagene. Dette sett i forhold til den svekkelse av rettssikkerhet forslagene etter min mening vil innebære.

Det kunne vært interessant å sett nærmere på dette, uten at det vil være avgjørende for mitt standpunkt, sier advokaten.

- Belastende

Stabell sier at sjøl den «minste» sak kan være alvorlig nok for den det gjelder.

- For de alle fleste vil et forelegg være infamerende. Sjøl om det relativt sett kan virke uskyldig i forhold til andre straffbare handlinger, vil et forelegg i en straffesak normalt være belastende. Det ser vi ofte.

En som har fått et forelegg, har krav på å få prøvd det for retten, hvis man mener at bota er uriktig eller at den er for høy. I tingretten sitter det en fagdommer og to lekdommere som hver har en stemme.

Dette betyr at lekdommerne kan overprøve fagdommeren.

I dette ligger rettssikkerhetsgarantien, at det er lekdommerne som kan avgjøre en straffesak. Mange straffesaker ender med frifinnelse nettopp på grunn av meddommerne, sier Stabell.