Vil kjempe med øks og kniv

DECANI (Dagbladet): Det er stille i landsbyen Lubovats i det vestlige Kosovo. Men bare noen kilometer unna knatrer våpnene. Landsbyfolket har ingen illusjoner. De er livredde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Krigen kan komme når som helst. Vi har ingen våpen, så vi vil forsvare våre kvinner og barn med økser og kniver, sier Agran Bodi.

Ifølge BBC hevdet en anonym serbisk embetsmann i går at krigen allerede har startet.

På plenen i den vakre skråningen ned mot veien der serbiske tropper fraktes hele dagen, sitter bestemor Xheve Bobi med barnebarn og nabounger. Mennene vil ikke la seg fotografere.

Alle albanske menn over 16 år ser ut til å være legitime mål i den krigen serbiske politistyrker nå har satt i gang mot albanerne i Kosovo.

Geriljaen

Tre kilometer vestover fra Lubovats, i byen Decani, ligger den siste serbiske militære kontrollpunktet. Øst for her er det geriljaen som regjerer, og serbisk politi våger seg ikke inn i området hvis de ikke har støtte fra tungt artilleri.

Tre pansrede kjøretøyer, og et tjuetalls tungt væpnede menn holder vaktsomt øye med alt som foregår.

Som Jesus

Når Dagbladet kjører inn i området der serbisk politi ikke våger seg inn, kaller mezuinen til bønn fra en moské rett ved. Ingen er i tvil om hvem som har den åndelige, politiske, og til en viss grad militære kontrollen her.

- Geriljaen kan være overalt her. Men den er omtrent som Jesus. Du ser den ikke. Den åpenbarer seg for deg hvis den vil, sier en kjenner av området.

Og har rett. Geriljaen åpenbarte seg ikke for Dagbladet. Men i en landsby vi besøkte, dukket mange unge menn opp straks vi kom.

De forklarte at de ikke ville si noe, at de ikke hadde våpen, og at vi måtte forlate området straks.

- Du skjønner, vi har ikke lov til å si noe, sa lederen, før mennene ble ganske truende, og vi forsvant. Alt tydet på at ryktet Dagbladet hadde hørt - at landsbyen er et støttepunkt for geriljaen - stemte. Også her er man forberedt på serbiske angrep.

Nasjonalisme

For hver dag som går, ser krigen i Kosovo ut til å komme nærmere. Alle albanere Dagbladet snakker med, sier de vil ha selvstendighet i republikken der de utgjør 90 prosent av befolkningen, men der det serbiske herrefolket på 10 prosent har all makt.

En uvanlig sterk nasjonalisme er bygd opp rundt en sterk klankultur som ikke tillater avvik.

Derfor er også KLA-geriljaen akseptert som en selvsagt del av den nasjonale frigjøringskampen. Kosovo-albanernes politiske leder Ibrahim Rugova sier han ikke vet noe om geriljaen. Men i Kosovo er ingen i tvil om at geriljaen og Rugova kjemper samme kamp.

- Ja, sier mennene som samler seg rundt Dagbladet i Lubovats, samstemt.

- Ja, men med andre midler, sier mennene på en albansk kafé i hovedstaden Pristina.

Amerikansk etterretning anslo for to uker siden at den organiserte albanske geriljaen har 2500 mann under våpen. Men anslaget er forsiktig.

Serbere får alt

Blant de 1780 sjelene i Lubovats finner vi mye av svaret på hvorfor Kosovo raser mot krig hvis ikke serberne oppgir sitt herredømme. Landsbysjefen byr først på melk fersk fra juret på sin eneste ku, før han forklarer at han bare er en av mange arbeidsledige med universitetsutdannelse i landsbyen.

Han er elektroingeniør, men her finnes også mineingeniører, teknikere og lærere. Alle arbeidsledige.

- Albanere får ikke jobb. Alle godt betalte jobber forbeholdes serberne. Våre barn har heller ingen skole etter at vi nektet å godta den serbiske skolen i 1991. Og militærtjeneste har ingen albaner gjort siden 1993, sier landsbysjef Nezir Jahmuraiaj til Dagbladet.

Apartheid

Nylig bestemte serbiske myndigheter at universitetet i Pristina igjen skulle åpnes for albanere, etter at de har vært utestengt i snart ti år. Det skulle skje forrige uke, men ble utsatt.

- Du skjønner, dette er apartheid, sier en albansk journalist til Dagbladet.

Det er ikke lenger spørsmål om når krigen kommer til Kosovo. For den er der allerede. Spørsmålet er om det er mulig å unngå at blodbadet i Bosnia også kommer til Kosovo.