Vil knekke sexhandel

Asyl på grunn av kjønnsforfølgelse og vitnebeskyttelse. Det kan bli nødvendige virkemidler i kampen mot den internasjonale sexhandelen, sier statssekretær i Justisdepartementet Rita Sletner (V).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi kan ikke vente at jentene avslører bakmennene for politiet hvis de så risikerer å bli deportert ut av landet, sier Sletner.

Hun jobber nå med en handlingsplan mot handel med kvinner som skal legges fram til høsten. Sletner mener kampen mot «traffic in women» må prioriteres på linje med annen organisert, internasjonal kriminalitet.

- Norske menn har reist ut og kjøpt sex i andre land. Nå kommer jentene hit og selger seg. Dette tar helt av, sier Sletner.

Hun vil at Norge skal være et foregangsland i kampen mot denne handelen.

Må få trygghet

- Det er ikke ulovlig å komme hit på tre måneders visum, prostitusjon er ikke ulovlig, og hallikene finnes ikke nødvendigvis her i landet. Skal vi ha mulighet til å få tak i bakmennene, må vi få hjelp fra de kvinnene som vil ut av sexhandelen. De må om nødvendig få vitnebeskyttelse, og de må ha trygghet for at de ikke blir sendt ut av landet, sier Sletner.

Hun vil også at Norge skal gå i spissen for å likestille kjønnsbasert forfølgelse med politisk forfølgelse.

Det betyr at en kvinne som frykter kjønnslemlestelse, tvangsgifting eller såkalt æresdrap i sitt hjemland, kan søke asyl via FN-systemet.

- En kvinne i for eksempel Jordan som ikke kan beskyttes mot tvangsgifting på annen måte enn ved fengsling, bør kunne søke asyl på lik linje med en som er utsatt for politisk forfølgelse, sier Sletner.

FNs flyktningkonvensjon gir rom for å gi asyl på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse i spesielle tilfeller. Det slo også Justisdepartementet fast i sine retningslinjer 1998. Siden har åtte personer fått asyl på dette grunnlaget. Det har dreid seg om forfølgelse på grunn av seksuell legning eller frykt for tvangsekteskap.

Vurderer kvinneasyl

Sletner vil at dette kriteriet skal tydeliggjøres både i FN-konvensjonen og i norsk lov.

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider nå med endringer av utlendingsloven, og ifølge Sletner blir asyl for kjønnsbasert forfølgelse vurdert. Hun vil også at muligheten til å gi opphold på humanitært grunnlag brukes i langt større grad.

Sletner frykter ikke at innføring av kjønnsbasert asyl vil føre til nye asylstrømmer til Norge.

- Det er ikke snakk om at alle skal til Norge. Men det holder i alle fall ikke å ha konvensjoner mot æresdrap og andre overgrep mot kvinner hvis vi ikke gjør noe i praksis. Dette blir neppe noen ny port inn til Europa. Om kjønnsbasert forfølgelse blir et asylkriterium, må kvinnene søke gjennom en vanlig saksbehandling.

Men det bør være en spesiell FN-kvote som tar inn kvinner med slik beskyttelsesgrunn, sier Sletner.

KVOTE: Statssekretær i Justisdepartementet Rita Sletner vil gi kvinner som risikerer kjønnslemlestelse eller tvangsgifting asyl på en FN-kvote.