DEMONSTRASJONER: Demonstrasjoner i Aten i forbindelse med den vanskelige finansielle situasjonen i Hellas. Foto:  Hans Arne Vedlog /Dagbladet
DEMONSTRASJONER: Demonstrasjoner i Aten i forbindelse med den vanskelige finansielle situasjonen i Hellas. Foto: Hans Arne Vedlog /DagbladetVis mer

Vil krisa i Hellas påvirke oss?

Økonomiprofessor Ola H. Grytten stiller til nettmøte klokken 14.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet):EU og det internasjonale pengefondet (IMF) har opprettet et krisefond på 750 milliarder euro som skal hindre at den økonomiske krisen i Hellas sprer seg til andre EU-land.

Dette ble man enig om natt til idag etter at finansministrene i EU holdt et 12-timer langt maratonmøte.

Hellas ble i forrige uke enig med EU og IMF om et kriselån på 110 milliarder euro. Økonomer har beregnet at det vil koste rundt 500 milliarder om Spania, Portugal og Irland skulle trenge samme hjelp som Hellas har fått, melder NTB.

Jukset med tallene
Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, sier til Dagbladet at dette ikke er en ny finanskrise, men en forlengelse av den vi allerede har hatt.

- Finanskrisa har forflyttet seg fra privat til offentlig sektor, sier han til Dagbladet.

- Hva er hovedproblemet i Hellas og resten av Europa nå?

- Man har pådratt seg en statsfinasiell krise ved å pøse på med offentlige penger for å løse gjeldskrisen man fikk som følge av finanskrisa. Dette er en viktig årsak til problemene man opplever nå. Man har fått store underskudd i statlig finans og etter hvert gjeld. Denne tendenen gjelder for alle land, men spesielt for Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania, hvorav da Hellas ligger klart verst an, og Portugal som nummer to.

- Hvorfor sliter akkurat Hellas mest?

- De har jukset med statistikken, og hadde et mye større underskudd enn det de tidligere har sagt. Det har blitt åpenbart først nå.

- EU må derfor trå til med lån slik at man får nedbetalt gjelda, på den betingelse at de strammer inn på offentlige utgifter i form av økte skatter og avgifter, og at offentlige underskudd skal være under 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Foreløpig er gjelda nesten 130 prosent av BNP, mens det offentlig underskuddet i 2009 var 13 prosent av BNP i Hellas.

Kan påvirke norske forbrukere
- Vil denne krisen ha innvirkning på norsk økonomi?

- Ikke foreøpig, men hvis dette sprer seg til mange land vil det også gå utover produksjonen i hele Europa, og det vil bli mindre etterspørsel etter norske produkter. Da vil eksportindustrien bli rammet først og fremst.

- Hva med den vanlige norske forbrukeren?

-Hvis det utarter seg, så er det klart at det kan gå ut over forbrukerne. Men da må problemene spre seg til andre land enn Hellas.

- Blir det billigere for nordmenn å dra til Hellas nå?

- Ja det blir det nok, med mindre de ikke øker avgifter, moms, eller innfører en eller annen turistskatt.

OLA GRYTTEN SVARER PÅ LESERNES SPØRSMÅL OM ØKONOMI-KRISA I EUROPA KLOKKEN 14.