Live-published photos and videos via Shootitlive

Vil kutte støtte. Se bildene av hvem som kan rammes

- Har man ikke råd til regulering, får alle andre vite det.

I august kom det fram at det vurderes å kutte i dagens støtteordning til tannregulering i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett.

Helseminister Bent Høie mener at dagens system legger et press på foreldre om å betale for kostbar tannregulering for sitt barn som ikke alltid er medisinsk nødvendig.

En endelig avgjørelse skal tas før budsjettet legges fram 8. oktober.

Det er snakk om «gruppe C», altså de med «klart behov», som kan miste støtten. Men hva dette faktisk betyr kan være vanskelig å vite for de fleste. Norsk kjeveortopedisk forening (NFK) har gitt bilder til Dagbladet som illustrerer dette.

- De aller fleste som får tannregulering i Norge og de andre nordiske landene dreier seg om moderate overbitt og ujevn tannstilling i underkjeven, sier Bjørn Øgaard, professor i kjeveortopedi ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

Ifølge Ødegaard går forslaget ut på å flytte noen av de verste ujevnhetene, som plassmangel i fronten, opp i gruppe B.

- Sånn sett støtter jeg forslaget. Så er det en del andre ting i gruppe C som man kan diskutere, sier Øgaard.

Saken fortsetter under bildene.

GRUPPE C: Åpent bitt med premolarkontakt. Foto: Norsk kjeveortopedisk forening
GRUPPE C: Åpent bitt med premolarkontakt. Foto: Norsk kjeveortopedisk forening Vis mer
GRUPPE C: Slik beskriver Norsk kjeveortopedisk forening tannstillingen: Moderat plassmangel og sterkt feilstilt hjørnetann. Foto: Norsk kjeveortopedisk forening
GRUPPE C: Slik beskriver Norsk kjeveortopedisk forening tannstillingen: Moderat plassmangel og sterkt feilstilt hjørnetann. Foto: Norsk kjeveortopedisk forening Vis mer
GRUPPE C: Invertering, altså at en fortann står i underbitt Foto: Norsk kjeveortopedisk forening
GRUPPE C: Invertering, altså at en fortann står i underbitt Foto: Norsk kjeveortopedisk forening Vis mer

Store og alvorlige avvik

Han forteller at i gruppe B er det store, alvorlige avvik. Eksempler er store overbitt over 9-10 millimeter, mangel av fortenner, dype bitt og problemer med frambrudd av hjørnetenner.

Sistnevnte er alvorlig fordi de kan ta en del av røttene på fortennene om de ikke blir dratt ned på riktig plass, forklarer Øgaard.

- Det fokuseres på fortennenes tannstilling. Om de ikke blir regulert mener noen at det kan bli et psykososialt problem. Det kan diskuteres hva som er stygt og pent, men det kan ikke vi lekfolk være talsmenn for.

Å bare snakke om dette reduserer faget, mener Øgaard. Han understreker at tannregulering dreier seg om mye annet, for eksempel tenner som ikke kommer fram eller manglende tenner.

Vil skape skille

Mohamed Fariss har vært ungdomsarbeider på Tøyen og Grønland i Oslo siden 1999. Tidligere i sommer fortalte han til Dagbladet at han frykter mer mobbing hvis tiltaket får gjennomslag.

Når Dagbladet i dag viser ham bildene som illustrerer hva gruppe C egentlig innebærer, understreker han igjen at kutt i støtte vil skape et skille som folk kan se.

- Har man ikke råd til regulering, får alle andre vite det.

På Grønland i Oslo er det store utfordringer med barnefattigdom og barnas oppvekstmiljø. I fjor kom en stedsanalyse fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo MET fram til at 60 prosent av barna vokser opp i fattigdom. Ingen andre steder i Norge var i nærheten.

Fariss mener at konsekvensen kan være stor for enkelte og lurer på hvorfor det skal kuttes støtte for noe det er behov for.

- Jeg skal love deg at det ikke er «bare bare» å betale 30 000 kroner. For noen er det ikke noe problem, for andre er det et stort problem. De på fattigdomsgrensa sliter fra før av, de trenger ikke denne utgiften i tillegg.

Han synes heller ikke at det hjelper så mye om «de verste ujevnhetene» flyttes opp i gruppe B hvis støtten til gruppe C strykes.

- Støtteordningen har jo fungert bra hele veien, hvorfor forandre på det?

Høye priser

- Kan kutt i støtten skape skiller i samfunnet?

- Det er allerede så dyrt med tannregulering at den lille refusjonen ikke vil spille så stor rolle. Kjeveortopeden tar ikke de offentlig takstene, de tar solide mellomlegg. Refusjonen er dermed mindre enn det ser ut til, sier professor Øgaard.

Hva tannregulering kan koste varierer veldig, alt fra rundt 20 000 til 50 000 kroner.

- Det varierer fra person til person. I gjennomsnitt ligger nok en regulering på rundt 30 000 kroner. I gruppe B kan prisen ligge høyere, sier Øgaard.

Professoren mener også at det er viktig ikke å sykeliggjøre normale biologiske variasjoner i utviklingen av bitt- og tannstilling ved å plassere dem i en gruppe som skal ha støtte fra folketrygden.

- Det er sjelden at bitt- og tannstillingsfeil skyldes sykdom, men er heller uttrykk for biologisk variasjon, akkurat som ingen trær i skogen er helt like.

For strenge kriterier

Øgaard mener det er bedre at de som virkelig trenger det blir flyttet opp til gruppe B, hvor refusjonen øker.

- Så kan man diskutere hvor store plassproblemer det skal være for å få refusjon. Nå skal det tilsvare én cm, altså én fortannsbredde.

Selv mener han at det er for strenge kriterier, og at grensen burde gå lavere enn én centimeter plassmangel.

Samtidig mener han det er dumt at den individuelle vurderingen som spesialistene kunne gjøre selv, «like alvorlige avvik», er tatt bort.

- Det er dumt fordi da kunne man se på den enkelte pasient og vurdere hva som er til sjenanse og plager for vedkommende. Det er derfor vi har spesialister, og vi må stole på deres avgjørelser.

- Kosmetisk begrunnelse

Helseminister Bent Høie har tidligere forklart til Dagbladet at han ville hatt stor forståelse for innvendingene om det var snakk om kutt i støtte til tannhelse som var helsemessig begrunnet.

- Det er ikke hva Helsedirektoratet foreslår eller vurderer. Vi vurderer å ta vekk støtte i de tilfellene det ikke er en helsemessig begrunnelse, men en ren kosmetisk begrunnelse.

- For mange hadde det vært helt uaktuelt å bruke titalls tusen kroner på å endre barnas utseende, å endre det som jeg vil si er sjarmerende mellomrom mellom tennene.

- Hva med de mer sjenerende tilfellene?

- Det er derfor arbeidet som gjøres nå er viktig. Vi må involvere tannlegeforeningen og gjøre en vurdering om det er forhold som fortsatt må ha støtte. Helsedirektoratet har sagt i sin rapport at det er fortsatt noen som må ha støtte, det er ikke aktuelt å kutte all støtte, sa Høie.