KLIMAVENNINNER: Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) legger i dag fram regjeringens klimamål. Foto: Christian Roth Christensen
KLIMAVENNINNER: Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) legger i dag fram regjeringens klimamål. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

- Vil kutte utslipp med 40 prosent innen 2030

Regjeringen, Venstre og KrF legger fram sitt forslag til norske klimaforpliktelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) la i dag fram regjeringens forslag til norsk klimaforpliktelse på en pressekonferanse på Statsministerens kontor.

Regjeringen går inn for å redusere klimautslippene med 40 prosent i sitt forslag til klimamål fram mot 2030.

- Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og dette kuttet tilsvarer EUs klimamål, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Det nye målet er også i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel.

Det er ennå ikke klart hvor stor andel av kuttene som skal skje innenlands.

- I løpet av 2016 skal EU forhandle om kuttene. Først vil EU ta sin del, så kommer Norge inn. Kuttene kommer til å ligge mellom 0 og 40 prosent, og de vil ta hensyn til BNP, sier Sundtoft.

Trine Skei Grande (V) presiserer at denne avtalen også kan føre til at Norge må kutte mer enn 40 prosent i egne klimagassutslipp.

- Norge kan måtte ta en større byrde fordi vi har en større BNP. Vi har store ambisjoner om å få til store kutt hjemme, sier Grande.

- Felles interesser Norge skal, i likhet med alle andre land, melde inn sine foreløpige klimamål i løpet av første kvartal, som et steg på veien mot det kommende klimatoppmøtet i Paris. Målet der er en avtale som skal sikre at den globale oppvarmingen ikke overskrider to grader Celsius.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- EU er vår viktigste samarbeidspartner, og de har satt seg tydelige mål. Norge og EU har felles interesser, og vi vil bli en del av en felleseuropeisk omstilling til et lavutslippssamfunn, sier klimaministeren.

Partilederne fra samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande, deltar også under pressekonferansen.

- Dette er et linjeskifte i norsk klima- og miljøpolitikk. Vi skal ikke kjøpe oss fri, men gå inn på direkte tiltak, og gjøre direkte grep for å kutte utslippene, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

- Splittet miljøbevegelse Bellona-leder Frederic Hauge sier han er veldig positiv til en bilateral klimaavtale mellom Norge og EU.

Samtidig sier Greenpeace at de mener målene er umabisiøse.

- Å bytte kvotesystem fra FN-kvoter til EU-kvoter er på ingen måte en ambisiøs klimapolitikk. Greenpeace savner de konkrete tiltakene som skal sikre utslippskutt i Norge. Regjeringen har heller ikke sagt noe om hvor mye vi skal slippe ut i 2030 når vår del av kaka er mellom 0 og 40 prosent, sier leder for Greenpeace i Norge Truls Gulowsen.

Miljøorganisasjonen ZERO mener det forsatt er uklart hva klimåmålene består i. 

-  Det er fortsatt i det blå hva Norges klimamål for 2030 er. Det samarbeidspartiene har lagt fram i dag er først og fremst en forhandlingsstrategi. Det er uklart om dette vil drive det grønne skiftet framover, sier Marius Holm, leder i ZERO.

Mens Natur og Ungdom både er rasende og skuffet over de presenterte tiltakene.

-  At regjeringen ikke vil satse på kvotekjøp i u-land burde være selvsagt, og gjør ikke disse målene ambisiøse. Dette er klimapolitikk for skrivebordet, ikke de som rammes av de katastrofale konsekvensene av et varmere klima, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom.
 

-Tøffere krav til oss selv Statsministeren mener at avtalen med EU vil være en forpliktelse til utslippskutt, tilsvarende en klimalov.

- Olje og gassvirksomheten er allerede en del av kvotesystemet. Det som er nytt er at vi legger inn ikke-kvotepliktige sektorer i avtalen. Nå inngår vi en forpliktende avtale. Det er tøffere krav til oss selv. Det å ha en avtale med EU vil fungere på en lignende måte som en klimalov, sier statsminister Erna Solberg.

I stortingsmeldingen, som formelt legges fram 6. februar vil regjeringen presentere målene som skal danne grunnlaget for Norges bidrag i den globale klimaavtalen som etter planen skal vedtas i Paris om ett år.

Var urolige Flere miljøorganisasjoner har vært urolige i forkant av meldingen av frykt for at nye utslippsmål ikke skulle være ambisiøse nok. Et norsk utslippsmål som kan oppfylles ved kvotekjøp alene, vil være helt uholdbart, mener miljøorganisasjonene.

I januar fikk NRK tilgang til et utkast til stortingsmeldingen, der regjeringen foreslår å kutte minst 50 prosent av utslippene innen 2030, men ikke sier noe om hvor mye av dette som skal skje innenlands.

At både KrF og Venstre skal delta sammen med regjeringspartiene, kan tyde på at det er satt tydelige mål for nasjonale utslipp. Både Venstres Ola Elvestuen og KrFs Kjell Ingolf Ropstad har sagt at regjeringen ikke vil få saken gjennom i Stortinget uten at slike mål blir satt.