Vil la barnevernet ransake

- Personalet i barnevernet bør kunne foreta ransaking av personer de mistenker for å ha våpen eller narkotika. Det sier fungerende statsminister, barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Natt til lørdag ble en av vaktene på barnevernsinstitusjonen Thorungen i Arendal knivstukket flere ganger av en 16-åring. Vakten ble påført alvorlige skader. Svarstad Haugland mener denne saken er en tragisk hendelse, men dessverre ikke noe man kan sikre seg helt mot. Men krav om å endre regelverket slik at ansatte ved barnevernsinstitusjoner kan foreta ransakelser, mener hun det ikke er behov for.

- Jeg tror ikke det er nødvendig å endre lov- og regelverket, men at det holder å endre praksisen. Ansatte bør kunne ransake personer de tror har våpen eller narkotika. Retten bør også gjelde i forhold til personer som besøker barn som bor på institusjonen, sier hun.

K-støtten urørt

På en pressekonferanse tirsdag avviste Svarstad Haugland muligheten for at regjeringen til høsten kan inngå et budsjettkompromiss med Arbeiderpartiet som innebærer kutt i kontantstøtteordningen. Et slikt forslag er kommet fra AUF og støttes langt på vei av Ap-leder Thorbjørn Jagland.

- Jeg vil ikke spekulere for mye i hva som kan skje til høsten. Det kan bli aktuelt med et kompromiss med Ap, men da må avtalen regjeringen har inngått med Høyre og Fremskrittspartiet om kontantstøtten legges til grunn. Vi bryter ikke avtaler vi har undertegnet og garantert for. Tror Jagland det, får det meg til å lure på hva han mener med en avtale, sier hun.

U-hjelp

Svarstad Haugland tok også til orde for økt kamp mot fattigdommen i verden. Hun var svært fornøyd med ordningen med gjeldssaneringen Norge har fått til, i første omgang i forhold til Benin. Benin får nå slettet 225 millioner kroner i gjeld.

Dette gjøres uten at bistandsbudsjettet eller andre budsjetter belastes.

Ordningen er kommet i stand etter et samarbeid mellom Bistands-, Finans- og Utenriksdepartementet. I grove trekk er løsningen å bruke midler som er blitt stående hos Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) etter den nokså mislykkede skipseksportkampanjen på 70-tallet, til å sanere gjeld.

- En gjeldsletteplan er det viktigste grepet vi kan gjøre i forhold til de fattigste landene. Gjeldsbelastningen er den største grunnen til at de ikke kommer seg på beina økonomisk. Dette er et område der vi ser tydelige spor av at KrF sitter i regjeringsposisjon, sa Svarstad Haugland.

Hun avviste gjentatte ganger at prisen for regjeringsmakt blant annet innebærer at partiet må tåle kutt i bistandsbudsjettet.

- Budsjettet er ikke kuttet, sa hun, men måtte etter hvert presisere at 180 millioner kroner i vår ble flyttet fra prosjekter i Zimbabwe og Etiopia for å dekke inn utgifter til Kososvo-krigen.