Må la banker gå konkurs: - Ideen om at enhver bankkrise er så alvorlig at vi må gripe inn med statlige virkemidler for å løse den, er svakt forankret, sier professor Erlend Kvaal ved Handelshøyskolen BI. Foto: NTb Scanpix / AP
Må la banker gå konkurs: - Ideen om at enhver bankkrise er så alvorlig at vi må gripe inn med statlige virkemidler for å løse den, er svakt forankret, sier professor Erlend Kvaal ved Handelshøyskolen BI. Foto: NTb Scanpix / APVis mer

Vil la krise­banker dø

Tiltakene for å forebygge bank- og finanskriser har for ­negative konsekvenser på lang sikt, mener BI-professor 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Finansavisen: - Ideen om at enhver bankkrise er så alvorlig at vi må gripe inn med statlige virkemidler for å løse den, er svakt forankret, sier professor Erlend Kvaal ved Handelshøyskolen BI til Finansavisen.

- Det er lite forskningsbelegg for det.

Nettopp mangel på forskningsbelegg er noe som skiller finansreguleringer fra andre rettsområder, ifølge Morten Kinander, professor og leder for nystartede Senter for finansregulering ved Handelshøyskolen BI.

- Det produseres doktoravhandlinger på løpende bånd innenfor etter min mening relativt avklarte områder. Men det motsatte er tilfelle for finansreguleringer, sier han.

Det er likevel ingen mangel på reguleringer:

– Finansbransjen er den mest regulerte næringen noensinne, i motsetning til hva mange mener, sier Kinander.

Konkurs som hovedregel

Avvikling etter konkursinstituttet bør være hovedregel også i finansnæringen, sa Kvaal under Senter for finansregulerings åpningskonferanse torsdag.

- Tiltakene for å forebygge har negative konsekvenser på lang sikt. Vi blir for nærsynte, sier han.

- Vi får mindre effektivitet i kreditt-transformasjonen. Vi bare flytter rundt risiko til andre sektorer.

- Moralsk hasard i alle ledd

Tiltakene for å beskytte finansnæringen gir moralsk hasard i alle ledd, mener Kvaal: Innskyterne setter pengene inn i banker som tilbyr høyest rente, som de gjerne gjør fordi de sliter mest, mens bankene tar høyere risiko enn de burde fordi staten og skattebetalerne beskytter nedsiden. Kollektivisering av tap innebærer kryss-subsidiering, og dessuten sauses nasjonale hensyn sammen med stabilitetshensyn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er mye litteratur som tyder på at innskuddsgaranti gir grobunn for nye bankkriser. Det er en illustrasjon på at en historisk sett har blandet sammen nasjonale hensyn, eller delstatshensyn, med stabilitet. Jeg tviler på at islandske banker hadde greid å få til sin kolossale vekst uten innskuddsgarantien, sier Kvaal.

- Dersom det er slik at vi har malt oss inn et hjørne med et statlig ansvar for bankene som vi ikke kommer ut av, er det visse aktiviteter staten burde håndtere i stedet for markedet - for eksempel betalingsformidling.

- Dersom du statliggjorde betalingssystemet, måtte du ha en kanal mellom det og de private institusjonene. som fortsatt tar imot likviditet fra foretakene. Det er noen utfordringer med det som er veldig store, men jeg mener at hvis bankene bare var låneformidlere, på linje med andre konkurrenter, så ville det gjøre det lettere å argumentere for at de kan gå konkurs når de svikter.

Et stort unntak

Før 1930 var avvikling av banker i krise det vanlige, men siden da er det stort sett bare små banker som er blitt avviklet – med Lehmann Brothers som et stort unntak.

Hensyn til både innskytere, låntakere, andre avtaleparter (inkludert interbankmarkedet) og til nasjonal kontroll har vært blant grunnene til hvorfor banker er blitt vurderte som too big to fail .

– Banker som vet de blir reddet, tar på seg større risiko. Innskyterne trenger ikke legge vekt på om deres innskudd blir godt forvaltet, sier Kvaal.

Flere økonomisaker:

- Ti prosent kutt fra Saudi er mer verdt enn ti prosent prisoppgang

Ser prisrally på ettertraktet matvare